Kvil i fred?
Amy Winehouse var både geni og tragedie. Men kven treng eigentleg ein ny biopic?

Slik eg hugsar det, var Amy Winehouse mitt første møte med soul. Det er sikkert ikkje hundre prosent rett, men neppe veldig langt frå sanninga. R&B-en frå tidleg 2000-tal – Destiny’s Child, Usher og den gjengen – var eg sjølvsagt både eksponert for og glad i, utan at eg på noko vis skjøna kva songane handla om. Men då eg høyrde «Rehab» første gongen i 2006, året eg fylte 12, hadde eg aldri høyrt noko liknande.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent