Da Senterpartiet vokste til uante høyder ved årsskiftet 2020 til 2021, var forsvarspolitikk en av sakene partiet markerte seg på. Høyre hadde mistet all troverdighet, mens Sp, med tidligere forsvarssjef Harald Sunde i spissen, gikk inn for å styrke det nasjonale forsvaret. Det ble spesielt viktig for Sps gjennombrudd i Nord-Norge. Det meste av denne kapitalen ble tapt da Sp i regjeringsforhandlingene med Ap i Hurdal i 2021 tapte slaget om Andøya flystasjon.
«Norge vil kunne opptre med forsterket selvtillit.»
I den nye langtidsplanen for forsvaret går regjeringen inn for å anskaffe fem nye fregatter med helikopterkapasitet, i tillegg til 28 mindre fartøyer til det indre kystforsvaret. Marinen får 16 av dem, mens Kystvakten får 12. Hæren får en fullt oppsatt brigade i Brigade Nord. I tillegg opprettes det en finnmarksbrigade med stående styrker og en brigade i Sør-Norge, som hovedsakelig vil bestå av reservister. Antallet vernepliktige økes fra 9000 til 13.600. Grunnutdanningen skal skje ved Terningmoen i Elverum. Heimevernet økes til 45.000 soldater. HV får også et eget ansvar for å forsvare sjøfronten. Den maritime HV-styrken legges til Trøndelag. Det vil komme fire nye luftvernbatterier, som gir mulighet for å beskytte hovedstadsområdet, mens Andøya blir base for langtrekkende droner. Dermed er vedtaket om å legge ned flystasjonen omgjort, i det flyplassen på Andenes blir ny dronebase for nordområdene.
Nå er Sp og Ap tilbake som de førende partiene i forsvarspolitikken. Langtidsplanen inneholder en styrking av forsvaret som venstresida og kritikerne av Natos «out of area»-strategi lenge har framført. Når det nasjonale forsvaret nedprioriteres, blir avhengigheten av USA større. Et sterkere forsvar gjør det mulig å håndheve suvereniteten i Arktis og rundt Svalbard, med en tilstedeværelse som bidrar til forutsigbarhet, sikkerhet og avspenning. Norge vil med et forsterket forsvar kunne opptre med større selvtillit og uavhengighet i sikkerhetspolitikken. Som forsvarsanalytiker Tormod Heier sa til Klassekampen lørdag, tar Norge med dette tilbake noe av handlingsrommet, initiativet og kontrollen over strategiske nærområder.
