Ut av speilsalen

TESTKANINER: Nesten halvparten av niåringene i Norge er på sosiale medier. ILLUSTRASJON: Knut Løvås

Sven Lindqvists «Reklamen är livsfarlig. En stridsskrift» åpner med en beskrivelse av en mann som lever i en kjernefamilie, men som ligger under forbrukssamfunnets krefter. «Har ni sett deras annonser, har ni sett deras reklamefilmer? De är riktade mot människans mjukdelar», skriver han: De har mothaker og kan ikke dras ut. Også barna hans vil ha mye, ja, og får de noe, vil de ha mer og mer. «Hur började det här?» spør Lindqvist: «Någonting rann in i våra hemligaste håligheter».

I land etter land øker det politiske gapet mellom unge menn og kvinner.

Tallene som bør uroe venstresida

KommentarYohan Shanmugaratnam4. april

ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS

På en illustrasjon i siste utgave av magasinet The Economist går en kvinne og mann i hver sin retning. Bakken mellom de to unge voksne har sprukket opp, som etter et jordskjelv, for å understreke hovedpoenget i temanummeret. Tallknuserne i bladet har nemlig gått gjennom data fra 20 land – blant dem så ulike nasjoner som USA, Kina og Polen – og funnet en dyp og voksende politisk kløft mellom kjønnene i én og samme generasjon.

Ingen programvare kan erstatte hjernen. Jo raskere vi innser dette, desto bedre.

Når tenkning blir avleggs

KommentarBjørn Vassnes4. april

Illustrasjon: Knut Løvås

Ingen skal si at Universitetet i Tromsø ikke henger med i tiden. NRK lager reportasje om bruken av kunstig intelligens der: «Det er stadig flere ansatte ved universitetene som ser mulighetene KI gir», sier førsteamanuensis Robert Isaksen. «Selv har jeg brukt det til å lage eksamensoppgaver, og det sparte jeg en hel dags arbeid på. Jeg fikk til og med tilbakemeldinger fra en kollega om hvor god oppgaven var.» En student kommenterer, litt mer betenkt: «Så Robert lager eksamensoppgaver med ChatGPT, og så svarer vi studenter med ChatGPT. Det føles litt som å gå på tomgang, det går bare rundt og rundt uten at det blir noe læring av det.»