Selv om Julian Assanges støttespillere i går kunne trekke et lettelsens sukk, fordi han ikke umiddelbart utleveres til USA, var reaksjonene på gårsdagens kjennelse mildt sagt blandede.

To dommerne i Royal Courts of Justice meldte at Wikileaks-grunnleggeren får anke utleveringssaken som har hengt over ham i fem år.

USA siktet i 2019 Assange under amerikanske spionasjelover for avsløringer om «krigen mot terror» i 2010 og 2011, og krever ham utlevert.

USA har tidligere vunnet fram i det britiske rettsapparatet, og den britiske regjeringen har allerede godkjent en utlevering.

Avviser mange punkter

Når Assange nå får anke, er det kun på få punkter. Seks av ni ankepunkter avvises. Blant annet godtok dommerne ikke forsvarernes argumenter om at USA tiltale mot ham er politisk motivert.

De avviste også at utleveringstraktaten mellom USA og Storbritannia – som forbyr utleveringer av politiske fanger – skal legges til grunn. Isteden er det kun britenes «Extradition Act» fra 2003 som gjelder. Den innehar ikke det samme forbudet.

Retten aksepterer heller ingen nye bevis. Det innebærer blant annet at bevisene om at CIA overvåket Assange på Ecuadors ambassade, og at CIA under president Donald Trump diskuterte hvordan Assange kunne kidnappes eller drepes.

Forsikringer fra USA

De tre punktene som Assange kan få mulighet til å anke saken videre på, er følgende:

• Hans ytringsfrihet, nedfelt i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 10, er krenket.
• Hans australske nasjonalitet kan føre til at han diskrimineres i amerikansk rett, om han ikke beskyttes av first amendment-rettigheter på linje med USAs borgere.
• Han risikerer dødsstraff i USA, siden tiltalen mot ham kan endres i etterkant.

Men før en videre ankeprosess gis USA mulighet å komme med såkalte forsikringer. Disse forsikringene må gis innen 16. april. En mulig ny høring kan bli 20. mai.

– Ikke overraskende

Hvor mange av de tre ankepunktene Assange kan gå videre med, avhenger derfor av hvor mange forsikringer USA er villige til å gi, og hvordan retten vil vurdere disse.

Utenfor Royal Courts of Justice i London fnøs Assanges kone, Stella Assange, over mulige forsikringer om at mannen ikke vil risikere dødsstraff i USA, eller skal garanteres samme ytringsfrihet som USAs borgere, som er vernet av første grunnlovstillegg (first amendment).

«Biden-administrasjonen burde ikke gi forsikringer – de burde droppe denne skandaløse saken», tordnet hun til pressa og Assange-tilhengere.

Like bak Assanges kone sto Wikileaks-redaktør Kristinn Hrafnsson. Han bekrefter til Klassekampen at «nei, dette er ikke en klar seier».

– Beskjeden fra dommerne er veldig motsigelsesfull. På den ene siden avviser de at Julians sak er politisk, og samtidig mener de det er rimelig å be USA om politiske forsikringer. Hvordan de får det til å henge på greip, er utenfor min fatteevne.

Hrafnsson sier også at det er skuffende at flere sentrale ankepunkter avvises, i likhet med bevisene om CIA-sporet.

– Det framstår litt som en utsettelsestaktikk, som smaker av politikk. Og det er, for oss som har fulgt denne saken lenge, ikke overraskende.

«Merkelig»

Assanges bror, Gabriel Shipton, skrev på X like etter domsavsigelsen at han stusser over dommernes beslutning, der de «ber om flere politiske forsikringer, men hevder at saken ikke er politisk».

Den amerikanske journalisten Kevin Gozstola, som kjenner saken godt, er enda krassere i sin kritikk over at dommerne lar Assanges ankemuligheter avgjøres av USAs mulige «forsikringer».

«Beskjeden fra dommerne er veldig mot­setningsfull.»

— Kristinn Hrafnsson, Wikileaks-redaktør

«Det kan ikke bli særlig mye lettere enn dette for USAs regjering. Storbritannias High Court fortalte dem hva de skal si», skrev han på X og la til at USA kan hevde at dødsstraff er uaktuelt, og si at australske Assange så visst vil garanteres såkalte first amendmendt-rettigheter.

På samme plattform diskuteres det imidlertid hvorvidt USA i det hele tatt kan gi noen garanti for at en ikke-amerikansk borger gis disse rettighetene.

«Lettet» og «lykkelig»

Hos Assanges norske støttespillere var det likevel lettelsen som dominerte da Klassekampen tok kontakt.

Gisle Selnes, leder av Den norske Assange-komiteen, er blant dem som ser på dommen som en liten seier.

– Jeg er først og fremst lettet. Nå kan det se ut til at han har krav på et skikkelig forsvar.

Selv om Assange fortsatt risikerer utlevering, var alternativet langt verre.

– Dette betyr at det er en sjanse for at utleveringen stoppes av det britiske rettssystemet, sier Selnes.

Han understreker at det er et uhyre viktig punkt i Assange-saken at retten til å ytre seg fritt nå skal vektlegges.

Når Klassekampen ringer advokat og tidligere korrupsjonsjeger Eva Joly, sier hun at hun er «lykkelig» over at Assange får anke.

– I England får man ikke denne retten automatisk, så Assange har kommet gjennom dette nåløyet med mye kamp, sier den langvarige Assange-støttespilleren.

Rune Ottosen, leder av Norsk PENs Assange-utvalg, sier at han er lettet.

– Assange har fått et pusterom, sier han.

Men USAs mulige forsikringer skaper usikkerhet.

– Det kan fortsatt gå begge veier, sier Ottosen.