Søndag skal vi igjen skru klokkene en time fram, blant annet fordi vi skal holde oss på linje med EU – som fortsatt er usikre på sommertidas framtid.
NTB
– Vi kommer til å avvente beslutningen fra EU før vi tar stilling til om vi skal slutte å stille klokka. Av flere hensyn, blant annet til næringslivet, vil det være en fordel å ha samme løsning som våre nærmeste naboland, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) i en pressemelding. Det er Vestres departement som er ansvarlig for Justervesenet og dermed også klokkestilling i Norge.
Natt til søndag hopper vi rett fra klokka 2.00 til 3.00. Det har vi gjort siden 1980, samt i flere tidligere perioder. En søndag i slutten av oktober stiller vi klokka tilbake igjen. Historisk sett gjorde man dette for å spare energi, en ordning som ble innført under første verdenskrig.
I 2018 foreslo EU-kommisjonen å avskaffe praksisen med sommertid. EU-rådet, som er medlemslandenes organ, har imidlertid fortsatt ikke tatt en beslutning. Denne beslutningen venter altså Norge på.
En av de mulige konsekvensene ved å avskaffe vinter- og sommertid er at noen land kan bytte bort fra den sentraleuropeiske tidssonen, som mesteparten av kontinentet følger i dag.
Sylfest Lomheim (Professor i norsk og omsetjing ved Universitetet i Agder)
Romanen «Det andre namnet» kom i 2019/2020. Over fem hundre sider utan punktum, men med nokre linjeinndrag; komma sette han derimot mykje og medvite, utan å følgja andre reglar enn sine eigne. Nytta dessutan store bokstavar, også i ord som Søstera, Gutungen, iFjøra.
Talen er ti små sider mønsterforma tekst. Delar me setningane inn i tre grupper, vert dette resultatet: Korte (maks 15 ord) utgjer fleirtalet, middels lange (15 til 35 ord) er noko færre. Lange setningar (over 35 ord) er det få av. Og dei er rytmevakre og meiningstunge.
Illustrasjon: Knut Løvås
Talaren Fosse er altså annleis enn forfattaren Fosse. Sistnemnde har utvikla seg over tid. «Naustet» (1991) har mengder av «vanlege» punktum, endå alt då ser me «Fosse-stilen» koma, innimellom skriv han fleire sider utan punktum. På totusentalet er det i praksis slutt; «Andvake» (2004) har kun nokre få setningar.
«Talaren Fosse er annleis enn forfattaren Fosse»
Kvifor ei slik utvikling? Fosse sa i Stockholm, om Det andre namnet, at han ville skriva fram det useielege, det som ligg attom språket. Dei fem hundre sidene er «eigentleg kanskje berre ei framskriving av eit utdrege no». Difor gav han nobelforedraget tittelen «Eit taust språk». Eit slikt språk har ikkje rom for pausar – seiemåtane snur, vender, kjem att. Som Fosse sjølv uttrykkjer det i talen, romanteksten skal vera ei rørsle, «ein flyt». Repetisjonane trengjer seg ikkje på. Dei glir inn i litteraturspråket hans, som er eit enkelt kvardagsmål. Å variera ordbruken lèt han vera, «språkkunst» er ikkje hans greie.
Det useielege hos han er todelt; det er forfattaren og det er skrivaren. Ales og Asle er to namn og same namn. To røyster er same røyst. Metaforar, rekna som gullet i skjønnlitteraturen, må du leita lenge etter. Heller ikkje i nobeltalen nyttar han kreative metaforar, så der er Stockholm-talaren og romanskrivaren på lik linje. Berre ein gong i talen nemner han ein (slags) metafor: «å skriva er å lytta». Og han seier, på Ole Paus-vis, at «å dikta var ei slags bøn». Han omtaler ikkje dikting og litteratur som kommunikasjon, men som kommunion (fellesskap), det katolske ordet for nattverden.
Likevel, både som skrivar og talar har Fosse si rot i kvardagen. Verb er slike som seia, gå, tenkja – substantiv er føtene, leikeplassen, landevegen, snøen. Han tykkjer ikkje han må visa fram adjektiv-rikdom, «mor er god» og like nedanfor skriv han «godt å høyra på henne». Det er med slik ordbruk han vever sin tekst; gløym ikkje at tekst og tekstil tyder vevnad …
Albert Camus (1913–1960) fekk prisen i 1957, den nestyngste prisvinnaren nokon gong. Han takka for det skrivinga hadde vore og takka, lett rørd, si døve mor som var utan lese- og skrivekunne; ho fekk aldri lesa det sonen skreiv. Winston Churchill (1874–1965) fekk prisen i litteratur i 1953; fredsprisen var det uråd å gje han. Han takka slik: «I hate to write». (Pause) «But I love having written.» Jon Fosse (1959 –) takka for at Akademiet hadde sett at han prøvde å skriva fram «det usägbara». Og la til: «Og eg takkar Gud».
Wikileaks
Seier med bismak
Julian Assange får anke utleveringen til USA, men håpet er tynt. – Ikke en klar seier, sier Wikileaks-redaktør.
Etter dommen: Menneskerettighetsjurist og Julian Assanges ektefelle Stella Assange talte utenfor retten i London i går. «USA burde droppe denne skandaløse saken», sa hun. Foto: Alberto Pezzali, AP/NTB
Selv om Julian Assanges støttespillere i går kunne trekke et lettelsens sukk, fordi han ikke umiddelbart utleveres til USA, var reaksjonene på gårsdagens kjennelse mildt sagt blandede.
To dommerne i Royal Courts of Justice meldte at Wikileaks-grunnleggeren får anke utleveringssaken som har hengt over ham i fem år.
USA siktet i 2019 Assange under amerikanske spionasjelover for avsløringer om «krigen mot terror» i 2010 og 2011, og krever ham utlevert.
USA har tidligere vunnet fram i det britiske rettsapparatet, og den britiske regjeringen har allerede godkjent en utlevering.
Avviser mange punkter
Når Assange nå får anke, er det kun på få punkter. Seks av ni ankepunkter avvises. Blant annet godtok dommerne ikke forsvarernes argumenter om at USA tiltale mot ham er politisk motivert.
De avviste også at utleveringstraktaten mellom USA og Storbritannia – som forbyr utleveringer av politiske fanger – skal legges til grunn. Isteden er det kun britenes «Extradition Act» fra 2003 som gjelder. Den innehar ikke det samme forbudet.
Retten aksepterer heller ingen nye bevis. Det innebærer blant annet at bevisene om at CIA overvåket Assange på Ecuadors ambassade, og at CIA under president Donald Trump diskuterte hvordan Assange kunne kidnappes eller drepes.
Forsikringer fra USA
De tre punktene som Assange kan få mulighet til å anke saken videre på, er følgende:
Hans ytringsfrihet, nedfelt i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 10, er krenket.
Hans australske nasjonalitet kan føre til at han diskrimineres i amerikansk rett, om han ikke beskyttes av first amendment-rettigheter på linje med USAs borgere.
Han risikerer dødsstraff i USA, siden tiltalen mot ham kan endres i etterkant.
Men før en videre ankeprosess gis USA mulighet å komme med såkalte forsikringer. Disse forsikringene må gis innen 16. april. En mulig ny høring kan bli 20. mai.
– Ikke overraskende
Hvor mange av de tre ankepunktene Assange kan gå videre med, avhenger derfor av hvor mange forsikringer USA er villige til å gi, og hvordan retten vil vurdere disse.
Utenfor Royal Courts of Justice i London fnøs Assanges kone, Stella Assange, over mulige forsikringer om at mannen ikke vil risikere dødsstraff i USA, eller skal garanteres samme ytringsfrihet som USAs borgere, som er vernet av første grunnlovstillegg (first amendment).
«Biden-administrasjonen burde ikke gi forsikringer – de burde droppe denne skandaløse saken», tordnet hun til pressa og Assange-tilhengere.
Like bak Assanges kone sto Wikileaks-redaktør Kristinn Hrafnsson. Han bekrefter til Klassekampen at «nei, dette er ikke en klar seier».
– Beskjeden fra dommerne er veldig motsigelsesfull. På den ene siden avviser de at Julians sak er politisk, og samtidig mener de det er rimelig å be USA om politiske forsikringer. Hvordan de får det til å henge på greip, er utenfor min fatteevne.
Hrafnsson sier også at det er skuffende at flere sentrale ankepunkter avvises, i likhet med bevisene om CIA-sporet.
– Det framstår litt som en utsettelsestaktikk, som smaker av politikk. Og det er, for oss som har fulgt denne saken lenge, ikke overraskende.
«Merkelig»
Assanges bror, Gabriel Shipton, skrev på X like etter domsavsigelsen at han stusser over dommernes beslutning, der de «ber om flere politiske forsikringer, men hevder at saken ikke er politisk».
Den amerikanske journalisten Kevin Gozstola, som kjenner saken godt, er enda krassere i sin kritikk over at dommerne lar Assanges ankemuligheter avgjøres av USAs mulige «forsikringer».
«Beskjeden fra dommerne er veldig motsetningsfull.»
— Kristinn Hrafnsson, Wikileaks-redaktør
«Det kan ikke bli særlig mye lettere enn dette for USAs regjering. Storbritannias High Court fortalte dem hva de skal si», skrev han på X og la til at USA kan hevde at dødsstraff er uaktuelt, og si at australske Assange så visst vil garanteres såkalte first amendmendt-rettigheter.
På samme plattform diskuteres det imidlertid hvorvidt USA i det hele tatt kan gi noen garanti for at en ikke-amerikansk borger gis disse rettighetene.
«Lettet» og «lykkelig»
Hos Assanges norske støttespillere var det likevel lettelsen som dominerte da Klassekampen tok kontakt.
Gisle Selnes, leder av Den norske Assange-komiteen, er blant dem som ser på dommen som en liten seier.
– Jeg er først og fremst lettet. Nå kan det se ut til at han har krav på et skikkelig forsvar.
Selv om Assange fortsatt risikerer utlevering, var alternativet langt verre.
– Dette betyr at det er en sjanse for at utleveringen stoppes av det britiske rettssystemet, sier Selnes.
Han understreker at det er et uhyre viktig punkt i Assange-saken at retten til å ytre seg fritt nå skal vektlegges.
Når Klassekampen ringer advokat og tidligere korrupsjonsjeger Eva Joly, sier hun at hun er «lykkelig» over at Assange får anke.
– I England får man ikke denne retten automatisk, så Assange har kommet gjennom dette nåløyet med mye kamp, sier den langvarige Assange-støttespilleren.
Rune Ottosen, leder av Norsk PENs Assange-utvalg, sier at han er lettet.
