Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Urokråka Maurizio Cattelan har gått løs på Moderna Museets samling – med overraskende lite oppsiktsvekkende resultat.

Langfinger til paven

AnmeldelseKunstKåre Bulie27. mars

Forlatt: «La Nona Ora» (1999) – tittelen viser til Jesu utrop om hvorfor Gud har forlatt ham – er et signaturverk for Maurizio Cattelan. Foto: Zeno Zotti, C-press

Den tredje handen. Maurizio Cattelan och Moderna Museets samling

Moderna Museet i Stockholm

Står til 12. januar 2025

Tatt i betraktning at kunstneren bak er den italienske provokatøren Maurizio Cattelan, begynner det på en måte som vil overraske de færreste: med pave Johannes Paul II. På gulvet i Moderna Museets langstrakte korridor ligger årtusenskiftets katolske kirkeleder hvitkledd og med røde sko – og lukkede øyne og en meteoritt hvilende over seg. Øverst på den avlange gjenstanden paven holder fast i, henger Jesus på korset. Under ham strekker et rødt gulvteppe seg – rødt preger hele utstillingen.

Figurene i Peter Opsviks bilder snakker sammen med knyttneven.

Rett venstre

AnmeldelseAndreas Breivik27. mars

Kommuniserer: Motivene i maleriene laget mellom 1997 og 1998 ligner på de to snakkende hodene i Netcom-logoen på 1990-tallet, bare langt røffere. Foto: Lea Stuedahl. Gjengitt med tillatelse fra kunstner og STANDARD (OSLO)

Peter Opsvik

Standard (Oslo)

Står til: 20. april

Ikke visste jeg at møbeldesigner Peter Opsvik lagde kunst, før galleriet Standard (Oslo) viste et par av maleriene hans på en gruppeutstilling i fjor. Denne våren er Opsvik tilbake på galleriet med en egen retrospektiv utstilling. Den består av 20 bilder (alle uten tittel) laget i perioden 1986-2009, og et eksemplar av boken «Rethinking sitting» (2008) der Opsvik gjør rede for sin egen sittemøbel-filosofi.

Velkjent, flott og skummel «Ronja Røverdatter», men nydikta handling tilfører lite.

Ronja – ein seriesaga

MeldingSerieGuri Kulås27. mars

Skumlare: Det store og «realistiske» villvettet, som her klorar Ronja (Kerstin Linden) i panna, er blant fleire element i Netflix’ «Ronja Røverdatter» som ikkje eignar seg for barn under sju år. Foto: Frida Wendel, Netflix

Ronja Røverdatter

(«Ronja Rövardotter» Del 1, Sverige, 2024) Regi: Lisa James Larsson Manus: Hans Rosenfeldt basert på Astrid Lindgrens bok (Eventyr, 6x45min./ Netflix frå 28. mars)

Klassiske forteljingar må gjerne nytolkast for nye generasjonar jamvel om det ikkje er kunstnarisk naudsynt. Tage Danielssons «Ronja Røverdatter» (1984), etter Astrid Lindgrens eige manus, står seg enno som ei levandegjering av boka, men filmteknikk, filmspråk og forteljartempo endrar seg kontinuerleg og påverkar publikum si oppleving av kvalitet, relevans og truverd. 2024-utgåva av «Ronja Røverdatter» kjem nærast sjølvsagt i eit handlingsmetta serieformat på ei strøymeteneste, og dei samtidsaktuelle metaforane gjev ikkje lenger ekko av kaldkrigssplitting, men av flyktningkrise og folkefordriving.