Wikileaks-grunnlegger Julian Assange fikk en ny mulighet for å kjempe for sin sak i går, da High Court i London ga ham medhold i tre punkter i anken mot utlevering til USA, der han står tiltalt for 18 lovbrudd, hvorav 17 omfattes av spionasjeloven, «The Espionage Act». De tre ankebegrunnelsene High Court mente hadde reelle muligheter for å vinne fram, var krenkelse av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 10 om ytringsfrihet, muligheten for at han ikke vil få en rettferdig dom fordi han er australier og til slutt faren for dødsstraff.
«Håpet er at den politiske heksejakta snart tar slutt.»
Den britiske domstolen retter på denne bakgrunnen en henstilling til amerikanske myndigheter, der de får tre uker på seg til å komme med forsikringer om at disse tre forholdene blir respektert. Hvis ikke forsikringene er tilfredsstillende, får Assange rett til full ankebehandling over utleveringsvedtaket, basert på de tre punktene i anken High Court har akseptert. Assanges ektefelle, Stella Assange, sa i en kommentar i går at retten med dette har invitert til en politisk intervensjon fra USA, noe hun fant «forbløffende». Assange har vært politisk fange i høysikkerhetsfengselet Belmarsh i fem år fordi han har avslørt amerikanske krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan, blant annet et helikopterangrep i Bagdad som drepte tolv uskyldige mennesker, inkludert to medarbeidere fra nyhetsbyrået Reuters.
Dommen i High Court er en foreløpig seier for Assange, med en ny mulighet for ikke å bli utlevert og å slippe ut av fengsel som en fri mann. Etter at USA har kommet med sine diplomatiske forsikringer, vil High Court gi partene mulighet for ytterligere merknader før det tas en endelig beslutning. Spørsmålet er om dette kan åpne for en såkalt «plea deal», der Assange slipper påtale i bytte mot at han erkjenner seg skyldig i noen mindre anklagepunkter. I verste fall kan saken likevel ende med en utlevering til USA, der han defineres som en statsfiende. Likevel representerer High Courts beslutning i går et betydelig lyspunkt, etter mange tidligere nederlag for pressefriheten. Håpet er tent om at den politiske heksejakta mot en ytringsfrihetsforkjemper snart tar slutt.
