Et pliktår nedvurderer arbeidet til alle de fagutdannede på skoler og sykehjem, mener fagforeningsleder og Ap-topp.
Mette Nord er leder av Fagforbundet og medlem i sentralstyret i Arbeiderpartiet. Hun går hardt ut mot ideen om et pliktår i verneplikt eller samfunnstjeneste, som har fått støtte i flere fylkeslag og blant flere statsråder.
På tre Oslo-skoler er det blyant og papir som gjelder. Rektor på Marienlyst mener elevene har godt av å kjede seg.
Det begynner å dra seg til rundt leke-kasseapparatet i 1B på Marienlyst skole. Ei jente minner en klassekamerat som nettopp har betalt for en pakke Cheerios, om at han må huske å få penger igjen.
– Jeg har både fem og ti her, sier seksåringen og strekker fram hånda.
Men kunden, som slett ikke er ferdighandla, tar Cheerios-en under armen og vender nesa mot en underprisa pakke havreringer (med mandel og hasselnøtt!) som står på bordet ved siden av kassa.
Det er rift om havreringene.
– Vent! Du må få pengene dine igjen først! fortsetter jenta mens hun teller over vekslepengene.
Det er ikke en eneste Ipad å se. Dette er en av bare tre skoler i hovedstaden som ikke har kjøpt digital enhet til alle. Skolen har ett klassesett med 20 Ipader til de rundt 1000 elevene, men de ligger innelåst i ei kasse i kjelleren. Først fra femte klasse av får elevene pc.
– Vi må bruke Ipadene når vi har kartleggingsprøver, sier rektor Knut Erik Brændvang.
I læreplanen heter det at elevene skal få erfaring med å lese og skrive digitalt fra andre klasse av. Brændvang er ikke bekymra.
– Når vi gjennomfører kartleggingsprøver, er det ofte elevene som må vise oss hvordan ting fungerer. De lærer seg tidsnok å håndtere en Ipad. Alt til sin tid, sier rektoren.
Kontaktlærerne Martine Hagen og Silje Holthe sier at de har brukt dem to ganger dette skoleåret. Da er Ipaden verktøyet på én av seks stasjoner i stasjonsundervisningen.
– Elevene har brukt Ipad kanskje et kvarter dette skoleåret, sier Hagen, som er glad for at skolen holder seg til blyant og papir de første årene.
Astrid Yagou Ceesay, som er avdelingsleder for første trinn, sier elevene ikke har problemer med den digitale kompetansen.
– Når pc-ene først kommer, så kommer de så voldsomt. Jeg har ikke sett behov for at de yngste skal bruke Ipad de første årene, sier hun.
Klasserommet til 1B er delt i seks stasjoner. De to lærerne går mellom og sier «hviskestemme» til dem som sliter med å justere ned volumet.
En gutt har iført seg hettegenser bak fram, noe som gjør at han når som helst kan gjemme ansiktet. På stasjonen han er på, skal de skrive hva de liker å gjøre i friminuttene. Han griper blyanten.
– Jeg liker bare fotball i friminuttene, sier han og ser opp på læreren.
– Da skriver du det.
– «F», «o», …, begynner han.
– Du må skrive hele setningen.
På en annen stasjon sitter to barn og leser fotballbøker. «HJELP! For et skudd», leser jenta til gutten.
På en tredje stasjon skriver elevene med blyant hva de ser på et bilde.
«Jeg ser et t R e», skriver ei jente og smiler fornøyd over bokstavene hun har formet.
Rektor Brændvang mener blyant og papir er en god teknologi som skaper ro i opplæringssituasjonen.
– Bekreftelsene på at du er på rett vei, kommer fra et levende menneske, ikke fra en app. Det har vi troa på. Det finnes forskning på at hånd-hode-koplingen stimuleres bedre med blyant og papir. Per nå har jeg ikke sett noe som tilsier at vi skal endre praksisen vi har hatt i så mange år, sier han.
Han er opptatt av motivasjonen.
– Alle barn ønsker å utvikle seg. Alle er indre motivert. Vi må ikke skape en forventning om at alt er kjedelig hvis det ikke er skjerm.
Rektoren sier han ofte støter på argumentet om at digitale enheter kan gjøre barna mer motiverte. Det kan godt være de blir – akkurat der og da.
– Jeg tror de yngste har godt av å kjede seg litt og lære å stå i et problem. De må utvikle evnen til å konsentrere seg over tid, og ikke umiddelbart få belønning, sier han.
De to andre Oslo-skolene som ikke har digital enhet til alle elever, er Vindern og Nordstrand. Alle ligger i bydeler med høy gjennomsnittsinntekt. Trinnleder Ceesay sier foreldregruppa ikke ønsker skjerm til de yngste. Hun har hørt flere si at de har flyttet til denne skolen nettopp på grunn av den restriktive skjermbruken.
Ceesay har tidligere jobbet ved en skole med mye mer skjermbruk.
«Elevene lærer seg tidsnok å håndtere en Ipad»
— Knut Erik Brændvang, rektor ved Marienlyst skole
– Jeg ser ingen forskjell i den digitale kompetansen til barna der og her. Det er ikke nødvendig å starte så tidlig. Det å begynne med Ipad i første klasse har ingen betydning for digital kompetanse seinere. De må lære seg å lese og skrive. Så kan de begynne med pc seinere, sier hun.
– Læreplanen sier at de må få digital erfaring fra andre klasse. Får de det?
– De er innom det, men de trenger ikke bruke det hele tida. Vi når målene i læringsplanen uten å ha Ipad i bruk hele tida, sier hun.
Nå koker det greit i butikken i 1B. Fire barn som skulle stått pent i kø, utgjør en slags moshpit foran kassa. Ei jente har svidd av alle pengene på frokostblanding, men det er ingen nåde i kassa. Hun går hvileløst fram og tilbake mellom varene og kassadama.
– Hei! Køen er her, sier jenta i kassa, og slår hånda i bordet foran seg.
– Sjjj, hviskestemme, sier læreren.
– Du må stå i kø, hvisker hun til en gutt og strammer underleppa.
En sann gentleman (6) i hettegenser kommer til unnsetning.
– Du kan få mine, sier han til den mest fortvila av de blakke jentene.
– Jeg trenger de ikke. Ta de du, sier han og strekker fram en neve lekepenger.
Det sosiale samspillet er noe de skal lære, sier Brændvang. Han er redd skjerm kan gjøre dem passive. Han ønsker seg ikke polemikk med andre skoler. Mange bruker digitale verktøy mer, og de gjør det helt sikkert bra, sier han. Alle må finne sin vei.
– Jeg er sikker på at barna lærer alt de skal på alle skoler. Skal man bruke Ipad, er jeg opptatt av at de skal produsere, ikke konsumere innhold. Da må vi ha mer kompetanse, hvis ikke gir Ipaden bare rastløshet og belønningsjag. Det trenger vi ikke, sier han.
