Krever oppfølging: Lina Kristine Tennefoss Vatshelle gikk gjennom en seinabort for fem år siden. Nå ber hun og 14 andre kvinner regjeringen sikre bedre oppfølging etter abort.
I dag løper fristen ut for organisasjoner og privatpersoner å si sin mening om mulige endringer i abortloven.
Torsdag ettermiddag hadde regjeringen publisert over 650 høringsinnspill.
Én av dem er fra Lina Kristine Tennefoss Vatshelle. Sammen med 14 andre kvinner som har gått gjennom en seinabort, har hun sendt inn innspill til regjeringen.
– Oppfølgingen sviktet
Vatshelle var 18 uker på vei da hun på ultralyd fikk beskjed om at noe var galt. Hun hadde prøvd å få barn i mange år, og forteller at hun var «helt ute» da det ble klart at barnet ikke ville overleve.
Dette var i 2019. Etter aborten har Vatshelle fått to barn, men forteller at det som skjedde under og etter aborten preger henne.
– Oppfølgingen sviktet. Jeg ga jordmødrene beskjed om at jeg ikke hadde det bra, og at de ikke måtte glemme oss da vi dro hjem. Men vi ble glemt.
Abortutvalget leverte sin utredning i desember 2023. Der foreslår de blant annet å lovfeste retten til oppfølging etter abort.
Gruppa som har opplevd seinabort foreslår forbedringer i oppfølgingen og at medforeldre bør gis egen rett til oppfølging.
Sliter med å jobbe
I tillegg vil gruppa at retten til selvbestemt abort skal utvides fra 12 uker til 22 uker, også for fosterantallsreduksjon.
Vatshelle var 21 uker på vei da hun ble lagt inn på sykehuset for å avbryte svangerskapet. Når man er så langt på vei foregår seinaborten som en fødsel. Det tok to døgn før babyen ble født. Vatshelle lå lenge med rier og fikk epidural.
Vatshelle brenner særlig for bedre informasjon i forkant av seinaborter og tettere oppfølging etter. Selv sleit hun med å sove og spise.
«Jeg ble glemt.»
— Lina Kristine Tennefos Vatshelle
– Det var seks uker etter fødselen som var et helvete, som kunne ha føltes mye lettere hvis jeg visste at alt jeg opplevde var normalt.
I tida etter ble hun en kasteball i systemet. Ingen hadde riktig kompetanse, og da Vatshelle ble gravid igjen opplevde hun at noe av hjelpa var mer til skade enn nytte.
– Det har kostet samfunnet millioner at jeg ikke fikk riktig hjelp da jeg trengte det. Jeg har slitt med å komme meg tilbake i jobb, det har en høy økonomisk og menneskelig kostnad. Det er penger som kunne blitt brukt til å følge oss opp på et tidligere tidspunkt.
Nemnda dro på juleferie
Linn Haugland Engelsen er også med på aksjonen. Hun gjennomgikk en seinabort i 2020.
Sommeren 2020 ble hun gravid med Theodor. Engelsen bor i Danmark, men var på juleferie hjemme hos familien i Sandnes da hun fikk akutt vannavgang. Hun ble lagt inn på sykehus og fikk beskjed om at Theodor ikke ville overleve en fødsel.
Nemnda hadde imidlertid juleferie, og Engelsen fikk ikke igangsette fødselen før de var tilbake på jobb fire dager seinere.
– Fødselen kom i gang av seg selv før de var tilbake på jobb. Nemnda kom inn på rommet mens jeg var i fødsel og sa at det ikke var så mye å snakke om. Jeg ble så sint og følte meg jævlig liten. Hadde jeg ligget her og ventet på at de skulle si det samme som legene sa for flere dager siden?
Hun mener dagens abortnemnd ikke fungerer.
– Hvis nemndene beholdes, så håper jeg at de endrer oppsetningen så det faktisk føles omsorgsfullt og støttende for mor.
Engasjerer også de konservative
Abortutvalgets utredning engasjerer også dem som mener forslagene er for radikale. Maria Elisabeth Selbekk, konstituert generalsekretær i Menneskeverd, forteller at de merker trykket.
– Vi har blitt kontaktet av kjempemange av medlemmene våre som lurer på hvordan de kan engasjere seg. Vi har oppfordret dem til å sende inn egne høringsinnspill, sier Selbekk.
Menneskeverd er en organisasjon som vil styrke vernet om menneskelivet fra befruktning. De har fått henvendelser fra politiske lokallag og organisasjoner som vil legge seg tett opp mot Menneskeverds abort-linje.
– Vi er sterkt kritiske til forslaget om å utvide abortgrensa. Det er en svekkelse av fosterets eksisterende rettigheter, sier Selbekk.
Arbeidsliv
Det ble brudd i lønnsoppgjøret
Det er stor avstand mellom partene i frontfagsoppgjøret. – Vi må få mer alvorlighet inn i oppgjøret. Klokka tikker, sier Jørn Eggum i Fellesforbundet.
Tøft: Fellesforbundets leder Jørn Eggum sier oppgjøret er tøft i år. Her fotografert ved oppstarten av forhandlingene på mandag. Foto: Christopher Olssøn
I går brøt Fellesforbundet forhandlingene med Norsk Industri i det såkalte frontfagsoppgjøret. Nå har riksmekler Mats Ruland frist til 6. april med å få partene til å bli enige, ellers kan det bli streik blant titusener av industriarbeidere.
– Det er stor uenighet mellom oss på alle hovedspørsmål. Vi trenger å få mer alvorlighet over oppgjøret for å pushe framdrifta. Klokka tikker, sier Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet.
Eggum sier det har vært god stemning mellom partene og understreker at det ikke er dramatisk at oppgjøret går til mekling – det skjer nesten alltid i frontfagsoppgjøret.
– Men det blir et tøft oppgjør, dette, sier han.
Tre hovedkrav
Fellesforbundet gikk til forhandlingene med tre hovedkrav: For det første en skikkelig reallønnsvekst for medlemmene. For det andre et lavlønnstillegg. Og for det tredje en omfattende etter- og videreutdanningsreform.
Eggum forklarer at de ikke er enige om noen ting ennå.
– Kravet om EVU-reform hviler på at dere som parter sammen blir enige om å henvende dere til regjeringen for å sikre statlig finansiering. Hvordan skal det gå når dere ikke klarer å bli enige?
– Disse oppgjørene har sin egen dynamikk. Noe kan gå seint og virke prinsipielt, men det kan plutselig fly. Streikespørsmålet henger over oss alle. Det er derfor vi trenger hjelp fra mekler.
Upåvirka av renta
Samme dag som lønnsforhandlingene endte i brudd, kom nyheten om at Norges Bank venter med å sette ned styringsrenta, trolig helt til september. Begrunnelsen er at sentralbanksjefen er bekymret over prisveksten.
Både den høye renta og prisveksten skaper hodebry for partene i lønnsoppgjøret, siden de gjør at arbeiderne må få høyere lønnstillegg for å ikke gå i minus. Men Eggum sier at Norges Banks beslutning ikke påvirker forhandlingene.
– Den er som forventet. Vi har fått med oss at det har kommet to nye prognoser for prisvekst, fra Statistisk sentralbyrå og Norges Bank, men vi forholder oss til anslaget fra Teknisk Beregningsutvalg, som sier at prisveksten blir 4,1 prosent i år, sier han.
Fellesforbundet har i forbindelse med bruddet meldt plassoppsigelse for 32.108 medlemmer. Det er disse som kan bli tatt ut i streik om meklingen ikke fører fram.
