En toåring kjører rundt i stua med en grønn traktor.

En femåring surrer hyssing rundt alle kjøkkenstolene.

To sjuåringer samler snegler og danner en eksklusiv klubb for alle som tør å ta på de slimete krypene.

En mor til to mennesker i barnehagealder med mange års egen erfaring som barn trodde hun hadde en klar idé om hva leker.

Det var før en ekspertgruppe nylig la fram en rapport som forstyrret denne oppfatningen. Det finnes nemlig mange former for lek, og veiledet lek eller lekbasert læring er en variant som norske barn bør gjøre langt mer av framover, ifølge utvalget.

I rapporten «Et jevnere utdanningsløp» kommer den regjeringsoppnevnte ekspertgruppa med forslag til hva barnehager og skoler kan gjøre for å bidra til sosial utjevning. Ett av tiltakene er at lekbasert læring skal innføres for alle femåringer i Norge.

Kort fortalt går det ut på at den ansatte tar med seg «lekematerialer, rekvisitter eller aktiviteter som utforskes sammen med barna».

Ikke alle er begeistret. Men mens flere barnehagepedagoger er kritiske til å innføre mer læring i barnehagen og slår fast at veiledet lek ikke er lek, står utvalget på sitt. Lekbasert læring har god effekt, og det er ikke en voksenstyrt aktivitet.

Så hva er det da?

Steiner og pingviner

Vi ringer utvalgsleder Katrine Vellesen Løken for en oppklaring.

– Har du et eksempel på veiledet lek?

– Det kan for eksempel være at de ansatte har med seg noen materialer og sier at «i dag skal vi bruke ulike sorter steiner i leken». Eller at man introduserer et tema som havet, og så leker man rundt det, og for eksempel lager pingviner av papp. Men det skal ikke være som på skolen, barna er med og har medbestemmelse. I motsetning til frilek hvor barna bestemmer helt selv, er de ansatte mer involvert, sier Løken.

På nettsida til prosjektet Lekbasert læring gis det eksempler på ulike aktiviteter med «pedagogisk intensjon». De minner mistenkelig om klassisk førskole: «bygge fargede tårn», «tegn og skriv dikt» og «mim en følelse».

– Dere skriver i et innlegg i Aftenposten at lekbasert læring ikke er voksenstyrt, fordi «barns medvirkning er kjernen». Men leken er jo initiert av den voksne?

– Jeg synes ikke at «voksenstyrt» er riktig ord. Poenget er at barna skal drive leken og at de bestemmer retningen. Den voksnes rolle er å involvere barn som blir holdt utenfor eller som trenger hjelp for å bli med i leken.

– Hva hvis barna vil leke med noe annet enn steiner og pingviner?

– Jeg tror ikke man skal ha hard tvang. Det er aldri nevnt i rapporten. Men målet er å få med alle barna.

– Hvorfor er dette et viktig tiltak for sosial utjevning?

– Flere studier viser veldig tydelig at dette er positivt for barna som faller utenfor i frilek, som oftere er barn hvor foreldre har lav utdanning.

Vanskelig å måle

Hvor stor effekt tiltaket har, finnes det faktisk et helt konkret tall på. Barn som deltar i veiledet lek i barnehagen, forventes i snitt å tjene 40.000 kroner mer i løpet av livet, ifølge rapporten.

Her må vi – åpenbart – bremse litt. For hvordan i all verden kommer man fram til noe sånt? Vi stikker en prøvende tå inn i samfunnsøkonomenes forunderlige verden.

Utgangspunktet for regnestykket er en studie fra i fjor som ble utført ved 96 norske barnehager. I løpet av ni måneder brukte halvparten av barnehagene minst åtte timer i uka på prosjektet Lekbasert læring. Studien viser at barna som deltok i førskoleopplegget, gjorde det signifikant bedre på tester i matematikk.

Disse testresultatene er så blitt matet inn i en modell som regner ut hva en økt score har å si for framtidig inntekt. Modellen tar utgangspunkt i studier som har sett på sammenhengen mellom inntekten til en gruppe mennesker og testresultatene deres på skolen. Man antar, basert på forskning, at et høyere testresultat i barnehagen også gir et høyere testresultat når barna går på skolen.

Det ligger i det hele tatt en del antakelser i beregningsmodellen, understreker både rapporten og Katrine Vellesen Løken.

– Det er ikke sånn at hvert barn vil tjene 40.000 kroner mer, men det er et gjennomsnitt. Modellen viser at det mest sannsynlig har en veldig positiv totalnytte å innføre et sånt tiltak. Det er det at nytten er mye høyere enn kostnaden av tiltaket som er viktig, ikke det eksakte tallet, sier utvalgslederen.

«Det er en sammenheng mellom å klare seg bedre på skolen og å få et bedre liv»

— Katrine Vellesen Løken

Kostnaden av tiltaket er minimal. Veiledet lek kan planlegges på barnehagens planleggingsdager og personalmøter og krever én bok per barnehagebarn per år, ifølge rapporten. Ergo: lav innsats, høy gevinst. Men så kan man jo spørre om hvorfor økt inntekt er det hellige målet.

– Hvorfor er det relevant at barna i snitt vil tjene 1700 kroner mer i året som voksen?

– Inntekt er ikke det eneste som betyr noe, så klart. Men mange studier viser at det er en sammenheng mellom å klare seg bedre på skolen og å få et bedre liv. Høyere inntekt henger sammen med andre faktorer som god helse, trivsel og mindre kriminalitet. Det er bare mye vanskeligere å måle andre kriterier, sier hun.

Tro, ikke fanatisme

Just det. Her må vi ta steget ut igjen av regnearkenes rike. For det er mye som ikke kan tallfestes, noe også ekspertgruppa er påpasselige med å påpeke. Ekspertgruppa viser tidlig i rapporten til at faktorer som lykke og trivsel «ikke så lett lar seg måle på populasjonsnivå».

– Men hvis vi klarer å heve barnas resultater, vil de få det bedre på skolen og dermed bedre seinere også. Det er ikke sånn at alle skal ta mastergrader og tjene mye penger – målet er at de skal klare å fullføre videregående og få en meningsfull jobb, sier Løken.

I rapporten viser ekspertgruppa til en studie som finner at lekbasert læring har større effekt for lavt presterende gutter. Hvis man antar at de er representative for barn fra lav sosial bakgrunn, viser utregningene at denne gruppa forventes å ha en prosentvis høyere inntekt sammenliknet med barn fra den høyeste sosiale gruppa.

Ekspertgruppa kommer med en rekke forslag til andre tiltak, som økt bemanning i barnehagen og profesjonsutvikling, men disse lar seg ikke mate inn i samme regnemodell. Dermed kan man heller ikke beregne noen samfunnsøkonomisk gevinst.

– Taler det til et tiltaks fordel at man klarer å regne på hvilken effekt det har i kroner og øre?

– Ja, det er en klar fordel. Vi har veldig fokus på tiltak som har god kunnskapsdokumentasjon. Forskningen vi viser til, er de sterkeste randomiserte studiene på lekbasert læring som er gjort i Norge, sier hun med henvisning til den typen studier hvor to grupper gis ulik behandling.

– Studiene er gjort på ganske nye kohorter, og derfor har jeg veldig tro på det. Det er også gjort forskning på profesjonsutvikling, men vi har ikke like gode randomiserte studier på det i Norge, sier Løken.

Til grunn for hele diskusjonen ligger et problem ved den norske skolen som må løses.

– I dag er det for mange og store forskjeller mellom elevene, og det er for mange barn som ikke får den hjelpa de trenger. Da er det viktig å se på hva som fungerer for flest mulig og hvordan vi skal bruke ressursene, sier hun.

– Men som dere skriver, kan ikke trivsel måles. Som forelder er jeg mer opptatt av at barna mine har det bra enn at de potensielt kan tjene 1700 kroner mer i året?

– Trivsel i barnehagen er helt klart kjempeviktig, men vanskeligere å måle, sier Løken.

Hun viser imidlertid til at masterstudenter har utført tre kvalitative studier på lek-opplegget. Disse tyder på at trivsel, nærhet og trygghet økte både hos barn og voksne som deltok.

De ekstra kronene

Nå gjenstår det bare å se hva regjeringen gjør med denne kunnskapen. Følger de rådet om at alle barnehagebarn skal drive med lekbasert læring?

Og hva tenker femåringene selv? De skulle bare ha visst, førskolebarna som herjer rundt i barnehagen på frifot, hvor mange kroner som går rett ned i sluket.