Livet gjorde sin debut her på planeten for nesten fire milliarder år siden, etter at solsystemet hadde begynt å roe seg og jordoverflaten ikke lenger var under konstant bombardement av små og store steiner. Men det skulle gå ganske lang tid før de første større og mer komplekse livsformene begynte å dukke opp, og lenge holdt de seg kun ute i havet. Det var først i Devon-perioden, som begynte for 419 millioner år siden – over 3,5 milliarder år etter at livet startet opp – at det begynte å etablere seg på landjorda.

Fra ørken til liv

Mens havet i milliarder av år hadde fått utvikle komplekse økosystemer, nettverk av liv, var jordoverflaten for 419 millioner år siden som en ørken. Som vi vet: Liv trenger liv og aller først må primærprodusentene, de som skaffer energi fra solen gjennom fotosyntese, på plass. I havet er det flere typer mikroorganismer som sørger for dette. På landjorda er det sopp (inkludert lav) og planter – gress, trær, bregner, mose, og annet. Disse er så mat for neste ledd i næringskjeden: sekundærprodusentene, dyr som spiser planteføde, som gresseterne på savanner og prærier. Så har du de som er enda ett steg opp, rovdyrene, som spiser gresseterne. Det gjelder også oss mennesker, som utviklet oss nettopp på savannen og livnærte oss av gressetere, gjerne slike som andre rovdyr hadde fanget og drept (vi var mest åtseletere i begynnelsen, før vi selv ble jegere).

Gress dukket ikke opp før for cirka 66 millioner år siden. Innen den tid måtte større dyr, som dinosaurene (som forsvant omtrent da gresset kom) leve av for eksempel bregner eller av andre dyr. Eller trær. Og nettopp trær, spesielt når disse blir så mange at de danner skoger, har vært svært viktige for evolusjonen av mange ulike dyr – ikke minst oss selv. Vi er på mange måter formet av skogen i millioner av år før vi endte opp på savannen. Hendene våre er som skapt for å plukke bær og frukt, henge i greiner eller holde dem for å bruke dem som våpen. Våre nærmeste slektninger – sjimpanser, bonoboer, gorillaer og orangutanger – er alle skogsdyr. Så uten skog, hadde det ikke vært noen mennesker.

Devonsk rekordskog

Når dukket så de første skogene opp? Vi har visst at det må ha vært i Devon-perioden, altså ikke før cirka 420 millioner år tilbake. Nå har forskere fra universitetene i Cambridge og Cardiff funnet verdens eldste skog (til nå). Den finnes i fossilert tilstand på de høye sandsteinsklippene langs kysten i Devon (passende nok) og Somerset i England og kan dateres til 390 millioner år siden. Funnet er rundt fire millioner år eldre enn den forrige rekordholderen, en skog i staten New York.

Denne verdens første skog så ganske annerledes ut enn de skogene vi kjenner i dag. Trærne, som har fått navnet Calamophyton, kunne ved første øyekast likne på palmer. Stammene var tynne og hule i midten. De hadde ikke løv, og greinene var dekket av hundrevis av kvistliknende strukturer. Trærne ble mellom to og fire meter høye. Når de vokste, falt greinene av. Dette ga mye organisk avfall til bakken, som ble til mat for diverse småkryp. På den måten bidro disse verdens (antakelig) eldste trær til å holde i gang økosystemer (vi må regne med at det etter hvert kom til noen dyr som spiste småkrypene).

Trærne gjorde også noe annet: Med røttene og nedfallet bidro de til å danne jordsmonn, stabilisere dette og holde på fuktigheten. På den måten var trærne og skogene med på å forme landskapet og skape ulike biotyper, ulike «hjem» for andre planter, sopp, mose, dyr, insekter og fugler.

Verdens forgreininger

Man kan dermed si at det var med de første skogene at evolusjonen virkelig begynte å forgreine seg ut i alle retninger, ved at det ble skapt livsmiljøer for et rikt utvalg av organismer. Og nå vet vi omtrent når dette begynte: En gang for cirka 390 millioner år siden, i et landskap som i dag er Sør-England, men som den gang var knyttet sammen med det som nå er Belgia og Tyskland. Det kan selvfølgelig hende at noe liknende skjedde også andre steder på kloden.