Når avgangselevene denne våren møter til skriftlig eksamen i engelsk programfag, stiller noen til start med ekstra hjelp. Hvilke hjelpemidler videregåendeelevene får lov til å bruke, varierer nemlig fra fylke til fylke. Hvor bra du gjør det handler dermed ikke bare om hvor flink du er i engelsk. Det handler også om hvor i Norge du bor.
Taperlaget er Oslo, Møre og Romsdal og Nordland. Her vises elevene til en nasjonal liste med 60 tillatte nettsider som kan være åpne selv om nettet er stengt på eksamen. På denne lista er det lite engelsk-relevant. Elevene må nøye seg med engelsk ordbok og norsk leksikon. De får ingen ekstra lisensbasert hjelp – foruten en synonymordbok for elevene i Nordland.
Vinnerne sitter i Akershus, Buskerud og Agder. Her kan elevene i tillegg til ressursene på felleslista slå opp i det engelskspråklige leksikonet Britannica, få språkhjelp fra det KI-basert skriveverktøyet Grammarly og lese i læreboka.
Fylker kan kjøpe hjelp
Nylig bestemte Udir at årets eksamen skal gjennomføres uten tilgang på internett. Unntakene er lenkene på den nasjonale lista. I tillegg kommer fylkenes ulike lisensbaserte ressurser. Videregående skoler er eid og drevet av fylkene – som kan kjøpe seg til mer hjelp for elevene sine.
Klassekampens gjennomgang av hvilke lisensbaserte nettressurser som er tillatt på eksamen, viser at det er stor variasjon i hvor mye hjelp engelskelevene får.
– Det er dypt sjokkerende at en sentralt gitt eksamen, som blir sensurert under de samme sensorveiledninger, lar elevene ha så forskjellige hjelpemidler tilgjengelig på eksamen, sier Helle Linné Eriksen, lektor ved Lillestrøm videregående skole.
Hun er med i et nettverk av engelsklærere som er svært kritisk til den geografiske ulikheten.
Elevene stiller ikke likt
Felles oppgaver og retting skal sikre lik vurdering over hele landet. Men på eksamensdagen i vår stiller elevene ulikt skodd, avhengig av adresse.
«Det er sjokkerende at eksamen lar elevene ha så forskjellige hjelpemidler.»
— Helle Linné Eriksen, lærer
Tre av fylkene har ingen ekstra hjelpemidler. Tre har Grammarly, engelsk leksikon og lærebøker. Fem har tilgang til lærebøker fra ulike forlag, og enkelte har ulike former for skrivestøtte via språkverktøyene Clue eller Lingdys.
– Det blir helt tilfeldig om elevene får vist hva de er gode for, når nettet er stengt og elevene noen steder har tilgang til et engelskspråklig leksikon og skrivehjelp med innslag av KI, mens de andre steder må nøye seg med Store norske leksikon og ordbok, sier Eriksen.
Etterlyser nasjonale regler
Udirs eksamensproblemer forsterkes av at læreplanen i faget er ny og laget med tanke på at elevene nettopp skal søke seg til svar på internett, også på eksamen.
Et av kompetansemålene i planen er at eleven skal kunne analysere aktuelle samfunnsdebatter og samfunnsmessige og politiske forhold i to engelskspråklige land. Elevene landet rundt har ikke ett fast pensum. Dermed er det tilfeldigheter som avgjør om elevene har fått undervisning i det de spørres om på eksamen, og dermed får gode resultater.
– I mine timer har vi jobbet med skeives rettigheter i engelsktalende afrikanske land og abortdebatten i USA, etter ønske fra elevene. På eksamen kan de risikere å få detaljerte spørsmål om noe helt annet, som klima, sier Eriksen.
Hun håper lista over tillatte hjelpemidler, også de lisensbaserte, i det minste kan samordnes nasjonalt.
Udir peker på KI
Udirs divisjonsdirektør Marthe Akselsen svarer på Klassekampens spørsmål i en e-post. Når vi spør om det er rettferdig at elevene får tilgang til ulike ressurser underveis i eksamen, alt etter hvilket fylke de sitter i, peker hun på fylkeskommunene.
Akselsen skriver at de er ansvarlig for å lage «en felles oversikt over nettbaserte hjelpemidler til eksamen». Hun skriver videre at elevene i tillegg kan bruke hjelpemidler, som for eksempel læreverk og ordbøker, som er kjøpt inn av skolene, «slik at de får tilgang til det de er kjent med fra undervisningen». Hun svarer ikke på hva Udir tenker om at praksisen skaper geografiske forskjeller på tvers av landet.
Udir har svart det samme før. I 2019 skrev NRK om at videregåendeelever i Norge hadde ulik tilgang på hjelpemidler og kilder under eksamen. I tillegg til den nasjonale lista kunne fylkene kjøpe lisenser. Da som nå svarte Udir at det ble mest mulig rettferdig om elevene fikk bruke de hjelpemidlene de var vant til fra opplæringen.
Som svar på hvorfor Udir har endret reglene for eksamen midt i et skoleår, peker divisjonsdirektøren på den teknologiske utviklingen – og spesielt KI. «For at eksamen skal være rettferdig og håndterbar var det derfor nødvendig å gjennomføre tiltak og sperre tilgangen til internett», skriver Akselsen.
Til bekymringen om at eksamensformen dermed ikke passer fagets nye læreplan svarer Akselsen at Udir i år skal sørge for at «sensuren skal ta høyde for at eleven har en svært begrenset tilgang til eksterne nettressurser på eksamensdagen».
