I Athen var Platons akademi i drift helt fram til den kristne keiseren Justinian stengte etablissementet i 529. Det bidro til å gi Athen status som lærdommens sentrum. Utover i senantikken ble de gamle kunnskapssentrene utkonkurrert av kristne patriarkbyer der både filosofiske og religiøse tekster ble kopiert og diskutert. Men Gaza var et unntak. I en hundreårsperiode fra slutten av 400-tallet av var byen det filosofen Aeneas kalte «Asias Athen»: Gaza hadde status som Lilleasias fremste senter for filosofisk kunnskap. Sammenslutningen av filosofer og lærde har siden blitt omtalt som «Gaza-skolen», kunnskapen som ble formidlet der, var først og fremst retorikk og nyplatonsk filosofi. Aeneas fra Gaza (430–520) var opplært i retorikk i Alexandria, men hadde sitt virke i Gaza, han konverterte til kristendommen og skrev forsvarsskrifter for den kristne lære, samtidig var han nyplatoniker og retoriker. Litt senere underviste Chorikios fra Gaza (cirka 500–550) i retorikk og skrev flere lange utlegninger over mytologiske motiv. I tillegg skrev han et berømt forsvar for teater/mimekunsten. Tredjemann i rekke an kjente lærere fra Gaza-skolen var Prokopios (465-528), også han kombinerte klassisk retorisk kunnskap med kristen forkynnelse. I ettertid er han blitt framholdt som den første som samlet lange lenker av bibelkommentarer, siden kalt «catenae». Takket være dem har man i dag tilgang på utdrag fra en rekke tekster som ellers ville vært tapt.