Pene ting innimellom

Ingen snakket om jødenes skjebne under krigen i Toril Mois oppvekst. Unntaket fant hun i en ungpikebok.

TETT PÅ: Først i voksen alder har jeg innsett at de verste og største historiske hendelsene har skjedd på dørstokken vår, sier litteraturprofessor Toril Moi. Foto: Siv Dolmen

Vennskapet mellom dem er ennå helt ferskt, og Hanne vet nesten ingenting om Miriam, som sitter overfor henne på pikerommet i familiens nye hus. Hanne har flyttet fra Trondheim til Torshov, der lyden av tyske soldathæler ljomer gjennom brosteinsgatene.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Melding

Mektig og storslått

Ved å blande alt og inkje greier «Kongsemnerne» likevel å vere eit heilskapleg kunstverk.

Amund Grimstad

Intrikat: Den maktsjuke og manipulerande Biskop Nikolas (Thomas Jensen Takyi, i midten) set grillar i hovudet på Skule jarl (Hans Petter Nilsen, til venstre) om at kongsmakta likevel ikkje er tapt. Foto: Vegard Eggen

Henrik Ibsens «Kongsemnerne» blei skrive i 1863 og er eitt av hans siste historiske drama. Handlinga er lagt til starten av 1200-talet, slutten på dei over hundre år lange borgarkrigane i landet, og dreier seg om rivaliseringa om kongsmakta mellom Håkon Håkonsson og Skule Bårdsson. Dramaet er tekstrikt og langt, og både difor, og fordi det kan verke litt utdatert, blir det ikkje spela så ofte lenger, faktisk berre to oppsetjingar dei siste 25 åra.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Teater

Gnistrer aldri

Édouard Louis' "Hvem drepte faren min?" egner seg egentlig ikke for scenen.

Charlotte Myrbråten

Kontrast: Det er noe komisk over hvordan Olav Waastad leverer replikkene sine, selv om teksten er mørk. Foto: Den Nationale Scene

Hvem drepte faren min?

Av Den Nationale Scene, Bergen

Gjestespill fra Agder Nye Teater.

Regi, koreografi og scenografi: Magnus Sparsaas

Med: Olav Waastad, Charlott Utzig og Magnus Sparsaas

Den franske forfatteren Édouard Louis fikk mye ros, men også kritikk for sin debutbok «Farvel til Eddy Bellegueule» i 2014. Vår egen Kjartan Fløgstad mente han svertet arbeiderklassen og sin egen familie i skildringen av en traumatisk oppvekst preget av vold, fattigdom, rasisme og homofobi. Hvorfor foreldrene hans handlet som de gjorde, virket han ikke interessert i å forstå, mente Fløgstad. Hvorfor syntes faren det var svært problematisk at sønnen var feminin og, enda verre, homo? Hvor kom holdningene hans fra?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn