Kritikk fra uka som gikk

Ingen snakket om jødenes skjebne under krigen i Toril Mois oppvekst. Unntaket fant hun i en ungpikebok.

Pene ting innimellom

TETT PÅ: Først i voksen alder har jeg innsett at de verste og største historiske hendelsene har skjedd på dørstokken vår, sier litteraturprofessor Toril Moi. Foto: Siv Dolmen

Vennskapet mellom dem er ennå helt ferskt, og Hanne vet nesten ingenting om Miriam, som sitter overfor henne på pikerommet i familiens nye hus. Hanne har flyttet fra Trondheim til Torshov, der lyden av tyske soldathæler ljomer gjennom brosteinsgatene.

Ved å blande alt og inkje greier «Kongsemnerne» likevel å vere eit heilskapleg kunstverk.

Mektig og storslått

MeldingAmund Grimstad10. februar

Intrikat: Den maktsjuke og manipulerande Biskop Nikolas (Thomas Jensen Takyi, i midten) set grillar i hovudet på Skule jarl (Hans Petter Nilsen, til venstre) om at kongsmakta likevel ikkje er tapt. Foto: Vegard Eggen

Henrik Ibsens «Kongsemnerne» blei skrive i 1863 og er eitt av hans siste historiske drama. Handlinga er lagt til starten av 1200-talet, slutten på dei over hundre år lange borgarkrigane i landet, og dreier seg om rivaliseringa om kongsmakta mellom Håkon Håkonsson og Skule Bårdsson. Dramaet er tekstrikt og langt, og både difor, og fordi det kan verke litt utdatert, blir det ikkje spela så ofte lenger, faktisk berre to oppsetjingar dei siste 25 åra.