Kristiania i siste halvdel av 1800-tallet var en by i rivende utvikling. Spinnerier, seilduksfabrikker, møller, mekaniske verksteder, teglverk, gjærfabrikker, veverier, såpefabrikker, bryggerier og papirfabrikker spratt opp som paddehatter langs Akerselva, med sine 20 fossefall. Arbeidsfolk strømmet til byen fra bygdene og bosatte seg i områder som Sagene, Bergfjerdingen, Grünerløkka og Vaterland, i trange, overbefolkete leiligheter og trehus. Den sosial nøden var stor. Familiene var barnerike, og ungene måtte tidlig ut i jobb. Aker og Kristiania startet fra 1860-årene en storstilt utbygging av nye folkeskoler, som Sagene og Møllergata. Deretter fulgte de i rask rekkefølge: Grønland, Oslo (Gamlebyen), Ruseløkka, Vaterland, Sofienberg, Vålerenga, Grünerløkka, Vahl – og Bolteløkka og Lilleborg i 1898 – rett før Kristianiakrakket stoppet all byggevirksomhet for mange tiår framover.