Gatas paradoks
Eg trakkar over ei snøfonn og vassar vidare gjennom det tjukke snølaget. Eg er på veg til jobb ein onsdags morgon. Eg let irritasjonen ta tak, og sparkar til ein isklump. Han går ikkje langt, men utløyser ein tanke i hovudet, mest som eit snøras. Kvifor brøytar me vegen so mykje betre enn fortaua?
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent