Det Mosaiske Trossamfund (DMT) i Oslo har engasjert seg tydelig for Israel etter Hamas’ terrorangrep 7. oktober i fjor. Dette er både forståelig og problematisk. Det er forståelig fordi mange jøder har et særlig forhold til Israel. Religiøst handler det om troen på et lovet land. Forestillingene om Messias i jødedommen har variert gjennom tidene, men dagens ortodokse jødedom lærer at den messianske tiden vil bli en tid da alle verdens jøder igjen blir samlet i Eretz Israel, hvor jøder igjen vil kunne oppfylle alle sine religiøse plikter i det lovede landet. Likevel har de religiøse forestillingene om det lovede landet ikke ført til noen omfattende «retur» til Palestina gjennom historien, selv om dette har vært fullt mulig, særlig i den osmanske tiden.

Etter at den moderne og sekulære politiske sionismen lyktes i å etablere Israel som en jødisk settler-kolonial stat i 1948, har imidlertid Israel utvilsomt fått en ny og nettopp mer politisk plass i mange jøders liv. Det kan være flere grunner til dette: Konsekvensene av det europeiske folkemordet på jøder – holocaust – ga støtte til ideen om at jøder trenger en egen stat for å være trygge og sikret mot diskriminering og forfølgelse. Den omfattende innvandringen til og koloniseringen av Palestina har også ført til at det er knyttet mange og tette familiebånd mellom jøder i Israel og i «diasporaen».

Sånn sett er det riktig når DMT poengterer at jøder flest har et nært forhold til Israel. Dermed er det heller ikke noen tvil om at den politiske sionismen påvirker mange jøders trosforestillinger og praksis. Hvordan denne påvirkningen mer konkret arter seg, vil variere fra person til person og menighet til menighet.

«Israel immuniseres fra relevant og nødvendig kritikk»

DMT har endt opp som en sionistisk menighet, altså en menighet som gir full støtte til Israel som jødisk stat. Likevel er det lite å finne om sionismen på DMTs nettsider i dag. Tidligere var det imidlertid en presentasjon på DMTs sider som forteller om sionismen på en nøktern måte. Der heter det blant annet:

«Det sionistiske ønsket om en stor jødisk immigrasjon til Palestina og om å opprette en jødisk stat har ført til en lang og blodig konflikt mellom jødene og senere Israel på den ene siden og de palestinske araberne og Israels arabiske naboland på den andre. Slik kom sionismen ikke lenger til bare å berøre jødenes historie og den jødiske immigrasjonen, men også […] konflikten mellom to folk […] Konflikten mellom jøder og arabere skyldtes fra begynnelsen av ikke at de hadde to forskjellige religioner, for jødedommen og islam har i mange tilfeller kunnet eksistere stille og fredelig side om side. Konflikten skyldtes først og fremst at de to folkene krever å bo og bestemme over seg selv på det samme stykket land på det samme tidspunktet i historien. Den oppsto ikke som et slagsmål mellom to forskjellige trosretninger, […] men som et spørsmål om jord, vann og ørken. […] De to folkene hadde levd fredelig side om side i flere hundre år, men med en voksende jødisk befolkning følte mange arabere og deres ledere seg truet.» (Min utheving.)

Etter 7. oktober har DMT erklært at «Vi står med Israel og det israelske folket […]» og en rekke talspersoner for menigheten er bekymret over «demonisering av Israel» fordi Israel kritiseres for et pågående folkemord. Selv om terrorangrepet på Israel i oktober var forferdelig, har likevel DMTs uttalelser gitt menigheten et tydeligere politisk-aktivistisk preg. Slik sett har påstandene om at sionisme og jødedom et to sider av samme sak (for mange jøder), blitt en selvoppfyllende profeti.

Men på denne måten viskes forskjellen mellom kritikk av sionismen som en settler-kolonial og rasistisk ideologi og staten Israels politikk på den ene siden og antisemittismen på den andre, ut. Dermed immuniseres sionismen og Israel fra relevant og nødvendig kritikk. Derfor er den nye politisk-aktivistiske posisjonen til DMT et problem – fordi den gjennom utvidelsen av hva jødedom handler om til å omfatte støtte til en apartheidstat, fordreier hva antisemittisme handler om. Det er uheldig for den viktige kampen mot jødehat, antisemittisme og all rasisme.