I vår sak «Krev opprydding i partiet» i går skrev vi at folkevalgt i Bærum for Industri- og næringspartiet, Kjell Erik Eilertsen, krevde endringer i partiet for at det skal bli tatt seriøst. Hans poeng er at INP må ta skrittet fra et oppstartsparti til et ordinært politisk parti, med utvidete vedtekter og en demokratisk oppbygning. Vi presiserer også at Eilertsen ikke selv har fremmet noe lederkandidatur. Han er foreslått av andre partimedlemmer. Han er også kritisk til norsk innvandringspolitikk, men ikke nødvendigvis en innvandringsmotstander, slik vi skrev. Vi beklager! Red.
NHO
Har ikkje vore i eiga bransje
Medan alle i LO-toppen kjem frå golvet, har mange av NHO-direktørane aldri jobba i næringa dei representerer.
FRÅ POLITIKKEN: Ei rekkje av toppsjefane i NHOs landsforeiningar er henta frå toppolitikken, som Fornybar Norge-direktør Åslaug Haga, her på NHOs årskonferanse i fjor. Ho har bakgrunn som partileiar og statsråd for Senterpartiet. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB
I dag er mange av landets samfunnstoppar samla i Oslo Spektrum for å delta på årskonferansen i regi av næringslivsorganisasjonen NHO.
NHO representerer ei lang rekkje av landets bedrifter, og det er dei som forhandlar med arbeidstakarane i LO om lønsoppgjeret kvart år.
Men medan LO-toppane stort sett kjem frå «golvet» og frå arbeidslivet i næringane dei representerer, er mange NHO-toppar folk som har bakgrunn frå politikk, kommunikasjon og organisasjonsarbeid.
Klassekampen har gått gjennom yrkesbakgrunnen til alle forbundsleiarane i LO. Alle dei 24 LO-toppane starta i si tid på golvet i ei bedrift, før dei klatra seg oppover stigen som tillitsvald.
Slik er det ikkje i NHO. Blant direktørane i NHO-landsforeiningane har mange aldri jobba i bransjen dei representerer. Det tyder ikkje at dei ikkje har jobba før.
For det dei manglar i næringslivserfaring, tek dei igjen med solid politisk erfaring. Heile 9 av 19 NHO-toppar er rekruttert rett frå det politiske elitesjiktet:
Øystein Eriksen Søreide (Høgre)
Åslaug Haga (Senterpartiet)
Randi S. Øgrey (Venstre)
Karita Bekkemellem (Arbeidarpartiet)
Erik Lahnstein (Senterpartiet)
Kristin Krohn Devold (Høgre)
Anne-Cecilie Kaltenborn (Høgre)
Harald Solberg (Kristeleg Folkeparti)
Geir Ove Ystmark (Venstre)
Felles for dei, og fleire av landsforeiningsleiarane i NHO, er at dei har liten eller ingen yrkeserfaring frå bransjen som landsforeininga dei leier, representerer.
Det utgjer ein tydeleg kontrast til leiarane av foreiningane under LO-paraplyen. Fleire av dei har rett nok også politikk på cv-en, men i langt meir beskjedne roller.
Ulike behov
Viseadministrerande direktør i NHO Anniken Hauglie seier at dei heile tida lyt balansere fleire ulike kompetansar.
«For oss er det ein stor fordel å ha nokon i leiinga som har jobba i bransjen.»
— Stig Morten Nilsen, administrerande direktør i Norsk bilbransjeforening
Dei forsøkjer å ha folk som kjenner næringane dei representerer, men det er ikkje nok.
– NHO er både ein medlemsorganisasjon og ein samfunnsaktør. Vi må forstå bedriftene og dei ulike næringanes føresetnader og behov, og vi må forstå samfunnets behov og samla interesser. I vår organisasjon har vi ei rekke styre, råd og utval kor bedriftenes ekspertise er representert, seier ho.
I går tok leiar i Framstegspartiet Sylvi Listhaug eit generaloppgjer med NHO.
Ho meiner at arbeidsgjevarorganisasjonen var betre før, og at dei har vorte for opptekne av å «jakte på subsidiar».
Haugli meiner at NHO er ein organisasjon med ei djup og brei forståing av det norske samfunnet.
– Vi har fagekspertar blant våre tilsette, men også tilsette med kompetanse og innsikt i politikk og samfunnsliv elles, seier ho.
Kom frå bilbransjen
Stig Morten Nilsen er administrerande direktør i Norsk bilbransjeforbund, som organiserer dei som sel og marknadsfører bilar her i landet. Før han fekk den jobben, var han i mange år tilsett i ulike roller i bedrifter som bilseljarfirmaet Bertel O. Steen og i den norske avdelinga til BMW.
Nilsen har med andre ord røynsler frå næringa han representerer, og han fortel at det ikkje er ein tilfeldigheit.
– Då eg vart tilsett som sjef for 13 år sidan, var styret oppteken av å finne ein med bransjeerfaring. Tenkemåten har vore at det er enklare for ein bransjeperson å lære seg organisasjonsarbeid enn det er for ein organisasjonsperson å lære seg bilbransjen, seier Nilsen.
– Tykkjer du at det er ein fordel i jobben din?
– Ja, det er det så definitivt. Bilbransjen er ganske kompleks og mangslungen, og ei av dei viktigaste oppgåvene vi gjer, er å ha kontakt med styresmaktene. Dei brukar oss for å forstå bransjen og korleis den fungerer. Då er det ein veldig fordel å ha nokon i leiinga som kjenner den tvers igjennom og som også kjenner folk i bransjen, seier Nilsen.
Gryr i Norden
Sult som våpen
Diplomati stanser ikke den israelske statens vanvidd.
Sara Bell (Regionssekretær, Fagforbundet Vestland)
Foto: Amnesty
Den farligste krisen for sivilbefolkningen i Gaza er ikke over. De som har overlevd over seksten år med blokade, matusikkerhet, vannmangel, arbeidsledighet, bombing og tvungen fordrivelse, står nå overfor akutt fare for hungersnød. Den totale blokaden, som medfører ekstrem mat- og vannmangel truer livene til hele Gazas befolkning.
FNs klassifiseringssystem for å måle alvorlighetsgraden ved matusikkerhet (IPC) ble utviklet for tjue år siden. I prognosen for akutt matusikkerhet på Gazastripen for perioden desember 2023 til februar 2024, meldes det høyere andel kritisk matusikkerhet for en befolkning enn det har vært målt på tjue år. Fire av fem av verdens mest sultne er å finne i Gaza. Snart vil over en fjerdedel av befolkningen i Gaza være rammet av katastrofal mangel på ernæring, mens resten av befolkningen vil være rammet av kritisk lav tilgang på mat og vann.
Sult rammer alle, men særlig sårbare er Gazas femti tusen gravide kvinner, ammende kvinner, små barn og eldre. Før oktober i fjor var to tredjedeler av Gazas befolkning avhengige av matbistand som en direkte konsekvens av den langvarige og ulovlige israelske blokaden. Gjennom over seksten år med blokade og krigshandlinger har Gazas småbønder og fiskere med livet som innsats sørget for å fø egen befolkning etter beste evne.
«Fagforbundet bevilget en million kroner til fiskebåter som nå er bombet i stykker»
Israel har systematisk rammet den sivile infrastrukturen i Gaza, inkludert alt som er nødvendig for matproduksjon og fiskeri. Nesten alle Gazas fiskebåter, garn, drivhus, husdyr, brønner og matjord er blitt utsatt for systematisk ødeleggelse. I 2021 bevilget Fagforbundet en million kroner til å reparere hundre fiskebåter i Gaza, som nå er bombet i stykker.
Fiskernes innsats har vært særlig viktig for å sikre tilgang til protein for befolkningen. Nå er minst nitti prosent av fiskerisektoren satt ut av spill. Det er nær sagt umulig å få distribuert den minimale matbistanden som slipper gjennom blokaden, siden nesten alle i Gaza er internt fordrevne. Infrastruktur er skadet og også de som ellers arbeider med å distribuere bistand er rammet av nøyaktig de samme uhyrlige vilkårene som resten av befolkningen.
Matjord er bombet. Det palestinske fisker- og småbrukerlaget (UAWC) i Gaza er alle selv fordrevne og bor under presenninger. Likevel har de fått til å kjøpe mat fra lagre, fått hentet ut avlinger og delt ut mat og vann til over 230.000 personer, og de melder om at de har planer klare for å bistå fire tusen sauebønder med fôr som kan holde fler dyr i live og dermed redde menneskeliv.
Den israelske statens handlinger er kriminelle og avskyelige og det haster med å få stanset dem. Risikoen for utryddelse av hele eller deler av sivilbefolkningen i Gaza er villet og menneskeskapt. Etter folkemordkonvensjonen er Norge og andre medlemsland pliktige til å iverksette tiltak som kan forhindre folkemord. Diplomati er ikke nok. Vi kan ikke vente.
Retting 09.01.2024: I det opprinnelige innlegget sto det at matjord er bombet med hvit fosfor i Gaza. Da vi ikke har funnet kildebelegg for dette, er det nå fjernet. Red.