Lønnlig iblant oss de går. De fattige. Nyfattige. Matfattige. Arbeidsfattige. Lønnlig iblant oss de står. I matkøer. I Nav-køer. I kassakøer. Skammen daler ned i skjul. Til de svake. Til de uverdige. Til de vanskeligstilte. Til de nyfattige. Deilig er jorden. For de rike. For de bemidlede. For de som flykter til Sveits. Deilig er jorden. For de som vurderer tiltak. For de som setter ned komiteer. For de som skal se på løsninger. For de som kan legge skylden på andre. For de som kutter i ytelser. For de som ikke vil øke stønader. For de som kun tenker på arbeidslinja. For de som ikke vil løfte de fattige over fattigdomsgrensen. Godt nyttår til alle som har kastet skammen over bord. Godt nyttår til alle dere som skal bære skammen. For den tilhører ikke oss. Den tilhører den politiske makta. Dere. Som. Kan. Fjerne. Fattigdommen. Fred på jord, fryd på jord. Fattige iblant oss de bor. Godt nyttår.
Akademia
Mener rektor ble utsatt for politisk heksejakt
Det er ingenting ved den avgåtte Harvard-rektorens sitatpraksis som gjør forskningen hennes dårligere, mener Gisle Selnes.
Ser intensjonen: Litteraturprofessor Gisle Selnes mener stormen rundt den avgåtte Harvard-rektoren Claudine Gay viser hvor effektive anklager om plagiering kan være om man ønsker å fjerne akademikere fra sentrale posisjoner. Foto: Paul S. Amundsen
– Anklager om plagiering er utvilsomt et effektivt middel for å fjerne akademikere i sentrale posisjoner, sier litteraturprofessor Gisle Selnes.
Denne uka ble det kjent at Claudine Gay, rektor ved det prestisjetunge Harvard-universitetet i USA, går av etter å ha sittet bare seks måneder i stillingen.
I starten av desember deltok Gay i en høring i den amerikanske kongressen om antisemittisme ved landets universiteter. På spørsmål om det å oppfordre til folkemord er i strid med universitetets retningslinjer, svarte hun at «det kommer an på konteksten».
Fra spørsmålsstillerens side ble det lagt til grunn at «intifada» er synonymt med folkemord på jøder. Like fullt mente mange at Gays svar var unnvikende.
Brakt i vanry
I kjølvannet av denne høringen dukket det opp beskyldninger om at Claudine Gay skal ha plagiert andres akademiske arbeider – blant annet i hennes doktoravhandling fra 1997 om amerikansk rase- og identitetspolitikk.
Anklagene om plagiat vokste i omfang, og tirsdag denne uka valgte Gay altså å trekke seg fra stillingen som rektor ved Harvard.
Gisle Selnes har tidligere engasjert seg i spørsmål som vedrører plagiering og forskningsjuks. Han mener at det å beskylde noen for å ha kopiert andres vitenskapelige arbeider kan være en virkningsfull strategi om man ønsker å bringe en akademiker i vanry.
– Dersom man trenger et målbart og objektivt argument for å fjerne noen man misliker, er plagiat-anklager enkle og effektive, sier Selnes og legger til:
– Her har konservative miljøer i USA åpenbart drevet en godt koordinert kampanje mot Gay som har mange likheter med en heksejakt.
Skryter av strategien
Anklagene mot Claudine Gay om forskningsjuks ble publisert i den konservative nettavisa The Washington Free Beacon i desember. Etter hvert rykket den konservative aktivisten Christopher F. Rufo hardt ut mot Gay.
I en artikkel publisert i avisa The Wall Street Journal, med tittelen «Slik skviset vi Harvard til å fjerne Claudine Gay», legger ikke Rufo skjul på at de nå har funnet fram til en suksessoppskrift.
Ham skriver at de konservative kan vinne kulturkrigen – bare de forstår hvordan makt fungerer og hvordan den kan brukes.
Claudine Gay skal blant annet ha gjort seg skyldig i plagiering i sin doktoravhandling fra 1997 om amerikansk rase- og identitetspolitikk. Den avgåtte rektoren har selv innrømmet at noen av hennes egne akademiske arbeider ikke har korrekt henvisningspraksis.
– Ut av proporsjoner
Selnes mener imidlertid at overtrampene i dette tilfellet er blåst opp hinsides rimelige proporsjoner.
– Ut fra de eksemplene jeg har sett, synes det klart at Gay tråkket over en grense ved at hun ikke har referert skikkelig til andre tekster og heller ikke ført dem opp i sin egen litteraturliste. Men omfanget er ikke stort, og det er først og fremst snakk om situasjonsbeskrivelser snarere enn genuine analyser.
I humanvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige forskningsdisipliner er det tradisjon for å parafrasere andre akademikere, forteller Selnes.
– Da kan være lett å bli liggende for tett på én kilde. Dette er et overtramp, men det er et lite overtramp. Så vidt jeg kan se, er det heller ikke noe ved Gays overtramp som gjør hennes forskningsresultater suspekte.
Når slike eksempler på svak sitatpraksis settes inn i en større politisk sammenheng, kan det skapes et enormt press som de færreste vil klare å motstå, mener Selnes.
KRITISK: Janne Haaland Matlary synes Claudine Gay gjorde rett i å gå av. Foto: Christopher Olssøn
Forstår reaksjonene
Janne Haaland Matlary er professor i internasjonal politikk ved Universitetet i Oslo. Hun mener saken rundt Claudine Gay ikke først og fremst handler om dårlig henvisningspraksis.
– Hovedproblemet handler ikke om plagiering. Man kan ikke ha en rektor som ikke vil fordømme folkemordoppfordringer mot jøder.
I en kommentar i Dagens Næringsliv skrev Matlary om Harvard-rektor Claudine Gay og om Liz Magill, rektor ved University of Pennsylvania. Magill trakk seg fra stillingen bare dager etter kongresshøringen hvor hun og Gay deltok.
Matlary mener at begge viste en mangel på kompetanse om grensene for ytringsfriheten under kongresshøringene.
– Når det oppfordres til folkemord mot jøder og dette ikke blir stemplet som totalt uakseptabelt, er det klart det har skapt voldsomme reaksjoner.
– Rektor av andre grunner
Matlary mener saken treffer midt i den amerikanske kulturkrigen. Retningslinjer for mangfold, likeverd og inkludering, i USA kalt «diversity, equity and inclusion», favoriserer ifølge henne bestemte grupper.
– Ser man på historien, har det vært pogromer mot jødene i 2000 år. Likevel vil man ikke kalle det rasisme. Identitetspolitikken er spesifikt opptatt av visse minoriteter.
Matlary har ikke rukket å se grundig på plagiat-anklagene mot Claudine Gay.
Hun setter imidlertid spørsmålstegn ved om Gay i utgangspunktet var kvalifisert til å bli rektor ved et universitet som Harvard, grunnet hennes begrensede akademiske produksjon.
– Dette sannsynliggjør at hun ble rektor av andre grunner enn de akademiske, som er et annet stort problem, sier Matlary.
Deler ut ny krimpris til «sliterne»
Oppretter Messingkniven
I dag ble det kjent at vårt litterære land har fått en ny pris: Messingkniven. Krimfestivalen Blodig Alvor og nettstedet Krimlitteratur.com har gått sammen om å dele ut en årlig hederspris til aktører i bokbransjen som fremmer norsk krimlitteratur.
– Hvordan ble Messingkniven til, festivalsjef Simen Ingemundsen?
– For sju år siden opprettet jeg Sølvkniven, en pris til den beste krimboka utgitt året før. Året etter etablerte jeg Bronsekniven til den beste krimdebutanten, og deretter æresprisen Gullkniven. Jeg drodlet litt med Geir Tangen i Krimlitteratur.com: Hvorfor ikke etablere en pris til krimlitteraturens slitere? sier Ingemundsen.
Messingkniven er altså en pris til dem som jobber i krimlitteraturens kulisser: bransjeorganisasjoner, bokhandlere, litteraturformidlere, bokbloggere og litteraturaviser.
Årets seks nominerte er Forfatterforbundets Eystein Hanssen, Hans Olav Lahlums krimfestival, Cappelen Damms Boktips Live, Bok365, magasinet Hverdagsnett-redaktør Anne Lise Johannessen og Kagge forlags Vidar Strøm Fallrø.
– Jeg er veldig glad i litteratur, og jeg er selv forfatter og en sliter i bransjen. Jeg vet hvor hardt det er å jobbe for at litteraturen kan blomstre. Derfor har vi valgt ut seks hardtarbeidende kandidater, sier Ingemundsen.
Der de andre tre prisene deles ut av en jury, skal Messingknivens vinner stemmes fram av det norske folk. Fram til 20. januar kan man stemme på krimlitteratur.com. Vinneren lanseres 25. januar. Prisutdelingen finner sted under krimfestivalen Blodig Alvor på Fjordbris Hotell i Stavanger.
– Vi har ekstremt mange gode kandidater der ute, for eksempel folk som uten lønn arrangerer krimfestival år etter år, eller bokhandlere og bibliotekarer som bruker enhver anledning til å løfte fram god krimlitteratur til leserne. SSL
Utsetter Rushdie-sak
Bok kan bli lagt fram som bevis
Hadi Matar, mannen som er tiltalt for å ha knivstukket Salman Rushdie i New York i august 2022, skulle egentlig stilles for retten 8. januar. Nå utsettes saken for at rettens aktører skal få tid til å lese forfatterens kommende bok om knivangrepet.
Onsdag fikk Hadi Matars forsvarere medhold i at «Kniv. Refleksjoner etter et drapsforsøk», som boka kommer til å hete på norsk, er et potensielt bevismateriale i saken.
Rushdies advokater avviste opprinnelig kravet om forhåndslesing, med henvisning til forfatterens intellektuelle rettigheter. «Kniv» lanseres i både USA og Norge 16. april. BW