Hva skal til for å forstå en tekst? Holder det å kunne dekode bokstavene, eller krever god leseforståelse også kunnskap om emnet det skrives om? Spørsmålet står sentralt i en debatt som de siste ukene har gått i Klassekampens og Dagens Næringslivs spalter. På den ene sida står forsker Vidar B. Skretting, lektor Sindre Andenæs og samfunnsøkonom Espen C. Skretting. De hevder at det store problemet i norsk skole ikke er mangel på ressurser, men de rådende pedagogiske ideene, slik de er nedfelt i læreplanene etter 2006. I disse er krav til faktiske kunnskaper i skolen fjernet, til fordel for såkalte ferdighetsmål. Forenklet kan vi si at skolen sluttet å stille krav til hva som skulle leses og i stedet vektla lesing som ferdighet, uavhengig av innhold.