Ein stor takk til overrabbinar Michael Melchior og Klassekampen for intervjuet den 22. november. Det fekk fram det andre, dialogens Israel, i slekt med filosofen Martin Buber. Og for at Melchior legg vekt på det doble fredsperspektivet: det politiske så vel som det religiøse. Begge synest umoglege, men Melchior ser lenger. Folka «mellom elva og havet» kjem til å leve i lag der i all framtid. Spørsmålet er: korleis?
Eit historisk tilbakeblikk: Krisa var knapt mindre i 1956, då Frankrike, Storbritannia og Israel invaderte Suez, Sinai og Gaza. Men USA brukte nøkkelen og tvinga dei tre landa tilbake til grensene. FNs generalsekretær Dag Hammarskjöld skapte noko heilt nytt: fredsbevarande styrkar med FNs autoritet. Under sterk tvil godtok Israel slike på egyptisk side i Gaza, og der blei dei ståande til 1967. (Den svenske storfilmen om Hammarskjöld har premiere på nyåret!)
«Alle» ser at krigar som i Gaza er vanvitige, både for menneska og kloden. USA sit på nøkkelen, men låser ikkje opp, som i 1956. FN er lamma og treng djupe reformer. Begge løysingar – tostat som einstat – synest utopiske. Og ingen nemner det vanskelegaste: Jerusalems status.
«Intervjuet med Melchior kan tyde på ein uprøvd utopi»
Kan FN igjen få ein djerv autoritet, som i Gaza i 1956–57?
Her er den franske genetikaren Albert Jacquards utopi: Flytt FNs hovudkvarter til Jerusalem!Det blei i 1945 plassert på Manhattan, symbolet for sigersmakt, kapital og konkurransekultur. Verda i dag er multipolar og treng å utvikle ein møte- og dialogkultur. Jerusalem ligg geografisk «midt i verda» og har ei sterk symbolsk kraft. FN har aldri godkjent israelske og palestinske krav om byen som «sin» hovudstad.
Byen er sjølve symbolet på religiøs splid – men er det også ei kjelde til håp? Om denne byen spådde profeten Jesaja (kapittel 2,4) at folkeslaga «skal smi sverda om til plogskjer og spyda til vingardsknivar. Folk skal ikkje lyfta sverd mot folk.» Intervjuet med Melchior kan tyde på ein uprøvd utopi. Kan det starte med at FN-styrkar i Aust-Jerusalem overtar Jordans vern av Tempelhøgda, som tre store religionar held heilag?
Geir Martinussen (En av mange hundre som får særs god behandling på klinikken)
Veldig mange, særlig eldre, er plaget av rygg-, hofte-, nakke- og hodesmerter. Hvert år henvises hundrevis av pasienter til Klinikk for Smertebehandling, der det gis særs god behandling av Jørn Bremnes, tidligere overlege på Rikshospitalet, som opprettet klinikken for over 30 år siden. Men nå vurderer Helse Sør-Øst å avslutte klinikkens offentlige avtale – og mener at behandlingen i stedet kan gis på offentlige sykehus. Men på grunn av den sprengte kapasiteten på offentlige sykehus anbefaler spesialister der at pasienter fortsatt får behandlingen på Klinikk for Smertebehandling.
Få fastleger har kompetanse i smertebehandling og kan dermed ikke gi tilfredsstillende behandling til smertepasienter. Det fører til at også de i stor grad henviser pasientene til Klinikk for Smertebehandling. Det samme gjør naturlig nok også både kiropraktorer og fysioterapeuter. Klinikk for Smertebehandling har mange hundre pasienter, og alle reagerer meget sterkt på en mulig avslutning av klinikkens offentlige avtale.
Svært mange har vært sykemeldt, men har kommet seg tilbake i jobb på grunn av behandlingen på klinikken. Dersom den offentlige avtalen avsluttes, vil det føre til sykemelding og uføretrygd for mange, noe som vil gjøre at samfunnet taper millioner av kroner i året. Et viktig poeng er også at svært mange smertepasienter får et bedre liv, og at opphør av den offentlige avtalen for dem vil føre til redusert livskvalitet med store smerter.
Overlege Bremnes vil i løpet av bare om lag et halvt år bli pensjonert. Dermed haster det å finne en løsning slik at klinikken fortsatt kan driftes! Og Bremnes vil heldigvis gjerne lære opp yngre leger som kan overta klinikken og fortsette den gode, og for mange helt nødvendige, behandlingen.
Blir ikke det gjort, vil de aller fleste pasientene ikke lenger beholde sitt nødvendige tilbud. Klinikk for Smertebehandling gir nødvendig behandling til svært mange, og Helse Sør-Øst bes snarest å gi et positivt svar om at den offentlige avtalen fortsatt skal gjelde!
Bøker
Treffer blink med opplysningsprosjekt
Inga Strümkes bok om kunstig intelligens selger mer enn pang-debuten til Oliver Lovrenski.
BESTSELGER: Inga Strümkes «Maskiner som tenker» går som varmt hvetebrød de siste dagene før jul. Den ligger an til å bli årets tredje mest solgte bok.
– Det er utrolig stas å høre at boka gjør det så godt, sier forfatter Inga Strümke på telefon fra en bil på vei til Hallingdal.
Tidligere i år ga hun ut boka «Maskiner som tenker», hvor hun undersøker fenomenet kunstig intelligens (KI).
At boka tematiserer ny og avansert teknologi, har ikke lagt en demper på kjøpelysten hos norske lesere – tvert imot.
Tall fra Bokhandlerforeningen viser at boka ikke bare er årets mest solgte i sakprosasjangeren. Inkluderer vi skjønnlitteratur, tar den en sterk tredjeplass på salgslista, bare slått av romanene til Lars Mytting og Lucinda Riley.
Listene er basert på alt salg til og med uke 50, altså den nest siste salgsuka før julaften.
Dagsaktuelle temaer
Inga Strümke hadde ikke forventet at ei bok om kunstig intelligens skulle bli en salgssuksess.
– Underveis i skriveprosessen hørte jeg at et forlag må selge 2500 eksemplarer av ei bok for at den skal lønne seg. Mitt håp var derfor at «Maskiner som tenker» skulle selge i 2501 eksemplarer, slik at Kagge kunne gå i pluss.
For det er Kagge som har gitt ut boka til Strümke. I mange år satset forlaget bare på sakprosa, men nå gir de også ut mye skjønnlitteratur.
Likevel er det ingen tvil om at Kagge fremdeles har et godt grep om faglitteraturen. På lista over de fem mest solgte sakprosabøkene i 2023 er forlaget inne med tre titler.
Foruten «Maskiner som tenker» inntar Odd Karstein Tveits bok «Palestina» og Anne Sverdrup-Thygesons «Skogen» henholdsvis fjerde og femte plass på lista.
– Det er særlig gøy at dette er temaer som til grader går inn i vår tid, svarer en begeistret forlagssjef Tuva Ørbeck Sørheim.
– Gir dypere kunnskap
Sørheim tror forfatternes evne til å skrive både opplysende og underholdende om tunge temaer, treffer hos leserne.
– Mange synes Strümke skriver veldig morsomt om KI og bruker gode eksempler. Sverdrup-Thygeson bruker på sin side alle sanser til å åpne opp biologien for oss, mens Tveit bygger på alt fra gamle myter og brev til gode menneskelige kilder for å skape en større fortelling, sier hun.
Johan L. Tønnesson er professor i sakprosa ved Universitetet i Oslo. Han mener bøkene til Strümke, Tveit og Sverdrup-Thygeson er preget av at de kommer ut i en periode hvor store deler av befolkningen går rundt med spørsmål de ønsker å få besvart.
– Da kan sakprosaen gi en dypere kunnskap og oversikt enn hva man finner i avisene og på sosiale medier, sier han.
Frykter for leseevnen
Strümkes bok har bidratt til å heve kvaliteten på den offentlige debatten om kunstig intelligens, mener professoren.
Da boka kom ut i mai, hadde det gått et drøyt halvår siden Chat GPT ble lansert i Norge og debatten om KI skjøt fart.
– Mange samfunnsgrupper fikk nok en større forståelse for spørsmål de hadde gått rundt med. Boka gir en kvalifisert og balansert diskusjon av teknologien, uten at det hele blir tannløst.
Undersøkelser viser at dagens unge i større grad enn før sliter med å lese sammenhengende tekster, sier Tønnesson, som er bekymret.
– Spoler vi 15 år fram i tid, er det en fare for at vi har en generasjon som ikke klarer å lese denne typen tekster.
Én prosent av nasjonen?
«Maskiner som tenker» er kommet i et opplag på til sammen 53.000 eksemplarer. I tillegg til at mange nordmenn har kjøpt boka, er den også tilgjengelig på biblioteker rundt om i landet.
«Mitt håp var å selge 2501 eksemplarer, slik at Kagge kunne gå i pluss.»
— Inga Strümke, forfatter
Forfatter Inga Strümke forteller at målet med boka var å få folk til å tenke over kunstig intelligens – uansett alder, kjønn og yrke.
– Jeg har ønsket at de skulle sitte igjen med en opplevelse av at det er mulig å forstå denne teknologien, sier hun.
Strümke gjør også et lite tankeeksperiment:
– Hvis vi antar at så mange som 50.000 mennesker har lest boka, så innebærer det at én prosent av Norges befolkning har tenkt over hvordan kunstig intelligens fungerer og hva denne teknologien har å si for samfunnet. Det gjør meg veldig glad, sier Strümke.
Godt år for Bonnier
Selv om mange sakprosabøker selger godt, er det altså skjønnlitteraturen som topper lista over de mest solgte titlene.
Lars Myttings roman «Skråpånatta» utgitt på Gyldendal tar førsteplassen foran den avdøde forfatteren Lucinda Riley og romanen «Atlas – historien om Pa Salt», som er gitt ut posthumt og fullført av sønnen Harry Whittaker.
Derimot har Inga Strümke så langt solgt flere bøker enn årets store skjønnlitterære forfatterkomet, Oliver Lovrenski.
På den skjønnlitterære lista er alle de store forlagene representert, men nykommeren Bonnier Norsk Forlag – tidligere Strawberry – gjør det spesielt skarpt. Det svenskeide forlaget har hele fem av de 15 øverste titlene.
Årets mest solgte bøker*
1 Lars Mytting
«Skråpånatta»
Gyldendal
2 Lucinda Riley
«Atlas: Historien om Pa Salt»
Cappelen Damm
3 Inga Strümke
«Maskiner som tenker»
Kagge
4 Oliver Lovrenski
«Da vi var yngre»
Aschehoug
5 Frode Øverli
«22 mil igjen: Pondus 22»
Strand
6 Thomas Korsgaard
«Hvis det skulle komme et menneske»
Bonnier Norsk Forlag
7 Tore Renberg
«Lungeflyteprøven»
Oktober
8 Kjetil S. Østli
«Haakon. Historier om en tronarving»
Cappelen Damm
9 Torkil Færø
«Pulskuren»
Cappelen Damm
10 Bjørn F. Rørvik
«Bukkene Bruse og julenissen»
Cappelen Damm
11 Odd Karsten Tveit
«Palestina. Israels ran, vårt svik»
Kagge
12 Jørn Lier Horst og Thomas Enger
«Offer»
Bonnier Norsk Forlag
13 Anne Sverdrup-Thygeson
«Skogen»
Kagge
14 Valérie Perrin
«De tre»
Cappelen Damm
15 Jørgen Jæger
«Skjebnedøgn»
Bonnier Norsk Forlag
*Lista er basert på salgstall fra uke 1–50. Kun bøker utgitt i 2023. Kilde: Bokhandlerforeningen.