– Det er utrolig stas å høre at boka gjør det så godt, sier forfatter Inga Strümke på telefon fra en bil på vei til Hallingdal.

Tidligere i år ga hun ut boka «Maskiner som tenker», hvor hun undersøker fenomenet kunstig intelligens (KI).

At boka tematiserer ny og avansert teknologi, har ikke lagt en demper på kjøpelysten hos norske lesere – tvert imot.

Tall fra Bokhandlerforeningen viser at boka ikke bare er årets mest solgte i sakprosasjangeren. Inkluderer vi skjønnlitteratur, tar den en sterk tredjeplass på salgslista, bare slått av romanene til Lars Mytting og Lucinda Riley.

Listene er basert på alt salg til og med uke 50, altså den nest siste salgsuka før julaften.

Dagsaktuelle temaer

Inga Strümke hadde ikke forventet at ei bok om kunstig intelligens skulle bli en salgssuksess.

– Underveis i skriveprosessen hørte jeg at et forlag må selge 2500 eksemplarer av ei bok for at den skal lønne seg. Mitt håp var derfor at «Maskiner som tenker» skulle selge i 2501 eksemplarer, slik at Kagge kunne gå i pluss.

For det er Kagge som har gitt ut boka til Strümke. I mange år satset forlaget bare på sakprosa, men nå gir de også ut mye skjønnlitteratur.

Likevel er det ingen tvil om at Kagge fremdeles har et godt grep om faglitteraturen. På lista over de fem mest solgte sakprosabøkene i 2023 er forlaget inne med tre titler.

Foruten «Maskiner som tenker» inntar Odd Karstein Tveits bok «Palestina» og Anne Sverdrup-Thygesons «Skogen» henholdsvis fjerde og femte plass på lista.

– Det er særlig gøy at dette er temaer som til grader går inn i vår tid, svarer en begeistret forlagssjef Tuva Ørbeck Sørheim.

– Gir dypere kunnskap

Sørheim tror forfatternes evne til å skrive både opplysende og underholdende om tunge temaer, treffer hos leserne.

– Mange synes Strümke skriver veldig morsomt om KI og bruker gode eksempler. Sverdrup-Thygeson bruker på sin side alle sanser til å åpne opp biologien for oss, mens Tveit bygger på alt fra gamle myter og brev til gode menneskelige kilder for å skape en større fortelling, sier hun.

Johan L. Tønnesson er professor i sakprosa ved Universitetet i Oslo. Han mener bøkene til Strümke, Tveit og Sverdrup-Thygeson er preget av at de kommer ut i en periode hvor store deler av befolkningen går rundt med spørsmål de ønsker å få besvart.

– Da kan sakprosaen gi en dypere kunnskap og oversikt enn hva man finner i avisene og på sosiale medier, sier han.

Frykter for leseevnen

Strümkes bok har bidratt til å heve kvaliteten på den offentlige debatten om kunstig intelligens, mener professoren.

Da boka kom ut i mai, hadde det gått et drøyt halvår siden Chat GPT ble lansert i Norge og debatten om KI skjøt fart.

– Mange samfunnsgrupper fikk nok en større forståelse for spørsmål de hadde gått rundt med. Boka gir en kvalifisert og balansert diskusjon av teknologien, uten at det hele blir tannløst.

Undersøkelser viser at dagens unge i større grad enn før sliter med å lese sammenhengende tekster, sier Tønnesson, som er bekymret.

– Spoler vi 15 år fram i tid, er det en fare for at vi har en generasjon som ikke klarer å lese denne typen tekster.

Én prosent av nasjonen?

«Maskiner som tenker» er kommet i et opplag på til sammen 53.000 eksemplarer. I tillegg til at mange nordmenn har kjøpt boka, er den også tilgjengelig på biblioteker rundt om i landet.

«Mitt håp var å selge 2501 eksemplarer, slik at Kagge kunne gå i pluss.»

— Inga Strümke, forfatter

Forfatter Inga Strümke forteller at målet med boka var å få folk til å tenke over kunstig intelligens – uansett alder, kjønn og yrke.

– Jeg har ønsket at de skulle sitte igjen med en opplevelse av at det er mulig å forstå denne teknologien, sier hun.

Strümke gjør også et lite tankeeksperiment:

– Hvis vi antar at så mange som 50.000 mennesker har lest boka, så innebærer det at én prosent av Norges befolkning har tenkt over hvordan kunstig intelligens fungerer og hva denne teknologien har å si for samfunnet. Det gjør meg veldig glad, sier Strümke.

Godt år for Bonnier

Selv om mange sakprosabøker selger godt, er det altså skjønnlitteraturen som topper lista over de mest solgte titlene.

Lars Myttings roman «Skråpånatta» utgitt på Gyldendal tar førsteplassen foran den avdøde forfatteren Lucinda Riley og romanen «Atlas – historien om Pa Salt», som er gitt ut posthumt og fullført av sønnen Harry Whittaker.

Derimot har Inga Strümke så langt solgt flere bøker enn årets store skjønnlitterære forfatterkomet, Oliver Lovrenski.

På den skjønnlitterære lista er alle de store forlagene representert, men nykommeren Bonnier Norsk Forlag – tidligere Strawberry – gjør det spesielt skarpt. Det svenskeide forlaget har hele fem av de 15 øverste titlene.