Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Mikhail Zygars sviende oppgjør med russisk imperialisme er også en bekjennelse av skyld.

Raskolnikov ser seg tilbake

Stormakt og skyld: «Krig og straff» er et oppgjør med de imperialistiske ambisjonene i russisk historie. Her ses slaget ved Schöngrabern, hentet fra Nikolay Karazins illustrasjoner av Tolstojs «Krig og fred». Foto: Wikimedia Commons

Første gang navnet Mikhail Zygar festet seg i bevisstheten min, var på vei opp trappen til andre etasje i Dom Knigi, Bokens hus, i Moskva vinteren 2016. På trappeavsatsen tronet stabler av hans nyeste bok, som skulle få den engelske tittelen «All the Kremlin’s Men» – en nærgående, sylskarpt analytisk og briljant skrevet avsløring av maktspillet i Vladimir Putins Kreml. Forfatteren hadde på dette tidspunktet et offentlig navn som en av grunnleggerne av den uavhengige tv-stasjonen Dozjd (Regn). 24. februar 2022, samme dag som Russland gikk til fullskala invasjon av Ukraina, skrev Zygar et åpent brev mot krigføringen, som var med på å utløse forbudet mot å kalle krigen noe annet enn det navnet Putin hadde diktet opp til den: «militær spesial­operasjon». En uke senere ble Dozd stengt, og Zygar, i dag stemplet som «utenlandsk agent», flyttet til Berlin. Der lanserte han i februar 2023 en ny bok, «Krig og straff. Den århundrelange historien om russisk undertrykking og ukrainsk motstand».