Du kan bla til neste sideBla med piltastene

En kresen modernist kaster sine dogmer. Resultatet er en kompromissløs thriller – og et høydepunkt i forfatterskapet.

Et helt vanlig kvinnedrap

AnmeldelseElin Kittelsen18. november 2023

Tørr sannhet: Han kunne ikke lage kunst av sin søsters død, skriver Niels Frank i «Faen ta deg». Beretningen måtte fortelles så enkelt som mulig. Foto: Sara Galbiani

Noen ganger må det gjøres enkelt . Wienerpølser til gjestene, Krokan-is fra Hennig Olsen til dessert. Det samme konkluderer den danske forfatteren Niels Frank med, når han i 2021 opplever at hans 62 år gamle søster, tannlegesekretæren Elin, blir drept av ektemannen gjennom mange år. Når Frank får nyheten, kjenner han umiddelbart på nødvendigheten av å skrive ned «hva som hadde skjedd, [...]hva som skjedde her og nå», i håp om å få overblikk over et opplevd kaos. Men stoffet krever noe av skrivinga, han kan ikke skrive «innviklet» eller «sinnrikt», «å forsterke historien med saftige tilleggsord og intrikate setninger forekom meg smakløst». Det må bli «så enkelt og likefram som mulig», han kan ikke «lage kunst av Elins død» .

Trond Bredesen skildrer moras demens med varme og blikk for detaljer.

Skisser av omsorg

AnmeldelseJoakim Kjørsvik18. november 2023

I april 2009 flyttet mora mi inn på Filten serviceboliger i Drammen. Knappe to år senere døde hun, 89 år gammel.» Slik lyder åpningen av Trond Bredesens debutbok, den grafiske fortellingen «Mora mi», utgitt på No Comprendo Press. I boka følger vi sønn og mor gjennom disse to årene, i tekst og bilde. Dette er en på alle måter voksen debut. Bredesen er 67 år gammel og er en erfaren og prisbelønnet illustratør av andres bøker. Det viser seg også på resultatet, det hele er svært stilsikkert tegnet og fortalt.

Mikhail Zygars sviende oppgjør med russisk imperialisme er også en bekjennelse av skyld.

Raskolnikov ser seg tilbake

AnmeldelseGeir Pollen18. november 2023

Stormakt og skyld: «Krig og straff» er et oppgjør med de imperialistiske ambisjonene i russisk historie. Her ses slaget ved Schöngrabern, hentet fra Nikolay Karazins illustrasjoner av Tolstojs «Krig og fred». Foto: Wikimedia Commons

Første gang navnet Mikhail Zygar festet seg i bevisstheten min, var på vei opp trappen til andre etasje i Dom Knigi, Bokens hus, i Moskva vinteren 2016. På trappeavsatsen tronet stabler av hans nyeste bok, som skulle få den engelske tittelen «All the Kremlin’s Men» – en nærgående, sylskarpt analytisk og briljant skrevet avsløring av maktspillet i Vladimir Putins Kreml. Forfatteren hadde på dette tidspunktet et offentlig navn som en av grunnleggerne av den uavhengige tv-stasjonen Dozjd (Regn). 24. februar 2022, samme dag som Russland gikk til fullskala invasjon av Ukraina, skrev Zygar et åpent brev mot krigføringen, som var med på å utløse forbudet mot å kalle krigen noe annet enn det navnet Putin hadde diktet opp til den: «militær spesialoperasjon». En uke senere ble Dozd stengt, og Zygar, i dag stemplet som «utenlandsk agent», flyttet til Berlin. Der lanserte han i februar 2023 en ny bok, «Krig og straff. Den århundrelange historien om russisk undertrykking og ukrainsk motstand».