De siste ukene har det føltes nærmest grotesk å leve i en trygg og normal hverdag samtidig som vi har en slags minutt for minutt-sending av ufattelig menneskelig lidelse gående i bakgrunnen. Mange kjenner på flere lag av fortvilelse: Først over de enorme lidelsene, både for de sivile israelerne som ble rammet av Hamas’ ekstremt brutale terrorangrep 7. oktober og for de to millionene innbyggere på Gazastripa som nå regelrett knuses. Over dette ligger det nok et lag av fortvilelse som knytter seg til vår del av verden sin unnfallenhet i møte med det som nå likner et forsøk på å utrydde palestinerne i Gaza.