Møter jeg foreldre til eldre gutter på fest, blir jeg stående og lirke ut av dem anekdoter. Det er som en samtalens saltstenger, en enkelt duger ikke helt – for de er dypt inne i det som for meg, med en gutt som fremdeles går i barnehagen, er ukjent terreng. Så de forteller. Om gutter som trues med bank i skolegården om de ikke slutter tilstrekkelig opp om internett-kulturkriger Andrew Tate. Om dataspill-dragkamper og hvor viktig sosial livbøye det er. Gutter som praktisk talt stryker i fag, men ikke får drahjelp på skolen. Storøyd lytter jeg, men overraskelse kunne jeg spart meg: Det som skjer med guttene er en varslet krise.