En stat kalt Palestina? Glem det. En såkalt tostatsløsning er det bare Arbeiderpartiets utenriksminister Anniken Huitfeldt og Russlands utenriksminister Sergej Lavrov som tror på. Alle andre har skjønt at denne ideen for lengst er parkert historie.
Palestina skulle ha sitt geografiske og politiske senter på Vestbredden, et område som per i dag er gjennomhulla av jødiske bosettinger. Og her har Hamas rett: Israel har i årevis gjennomført en de facto okkupasjon av Palestina. De har tatt bit for bit, dag for dag, i strid med folkeretten – mens det såkalte verdenssamfunnet, Norge inkludert, har sitti med henda i fanget.
Det er ikke rart begeret flyter over, uten at dét skal oppfattes som noe forsvar for Hamas’ barbariske angrep på sivile israelere. Men det kan være del av en forklaring. Palestinerne har i flere generasjoner aldri opplevd annet enn krig og okkupasjon. Hva ville «gutta på skauen» gjort, om vi fortsatt var okkupert av Hitler-Tyskland? Hva tidsperspektivet angår, er dette faktisk en helt relevant sammenligning.
Men til tostatsløsninga. Overført til norgeskartet, ville den vært ensbetydende med å sette opp en statsadministrasjon på Jæren, med fylkesordførere i noen separate småbygder på strekninga Røros – Gjøvik. Voila! Staten Norge!
Det fins bare én varig løsning på «palestina-problemet»: Én stat – der jøder, arabere, kristne og muslimer lever side om side, med samme rettigheter. Hvem ville i dag tenkt tanken å opprette en stat der det langt fra enkelt definerbare folkeslaget «jøder» har forrang, på alle mulige vis?
Vi ville antageligvis kalt det rasisme.
Situasjonen på Gaza går fra humanitær krise til total katastrofe, time for time. De israelske myndighetene styrer denne utviklinga, med åpne øyne. Statsminister Netanyahu gir kort og godt faen i om «forsvaret av Israel» innebærer nedslakting av sivile palestinere. Men er det lov å spørre hvorfor ikke Egypt åpner grenseovergangene ved Rafah og Kerem Shalom? Hvor er palestinaaktivistenes press på egyptiske myndigheter?
«Ja, det står fortsatt noe om politikk i Dagbladet»
Sivil ulydighet : Same-aktivistene okkuperte vandrehallen i Stortinget, og hadde min fulle støtte. Og hvem er det som bedriver sivil ulydighet i Fosen-saken? Reindriftssamene og aktivistene som krever respekt for en dom i Høyesterett? Eller regjeringa, som nå på tredje året ignorerer dommen i landets øverste domstol?
Er det ikke egentlig regjeringa som bedriver hva som må betegnes som pågående sivil ulydighet?
I skrivende stund melder Dagbladet – ja, det står fortsatt noe om politikk i den avisa – at Jonas Gahr Støre skal ha bestemt seg for at Anniken Huitfeldts dager i Utenriksdepartementet er talte. I så fall blir nok Espen Barth Eide oppgradert fra klimasjef til utenrikssjef. Men gjett hvordan Støres våte drøm staves? Ine Marie Eriksen Søreide – Erna Solbergs mest sannsynlige etterfølger som leder i Høyre. Så tett er forholdet mellom posisjon og opposisjon i norsk utenriks- og forsvarspolitikk.
Strømprisutvalget mener strømprisene fortsatt bør settes av det europeiske kraftmarkedet, men mener det kan gjøres mye for å sikre folk levelige strømpriser.
Glad: Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap, til høyre) mottok torsdag Strømprisutvalgets rapport fra utvalgsleder Inge Røinaas Gran. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB
Torsdag la det regjeringsoppnevnte Strømprisutvalget fram sin rapport. Utvalget var et ekspertutvalg, og kommer med flere analyser enn klare anbefalinger.
Men de er tydelige på en ting: Strømprisene bør fortsatt settes gjennom det europeiske kraftmarkedet, og anbefaler ikke makspris.
– Vi lander på at vi mener dagens engrosmarked er mer hensiktsmessig, sier utvalgsleder Inge Røinaas Gran til Klassekampen.
Gran sier utvalgets analyser tilsier at en regulert makspris vil gjøre at prisen ikke vil avspeile «det underliggende ressursgrunnlaget».
– Har du mangel på vann, vil ikke prisen synliggjøre det. Da vil man tappe vann med en høyere fart enn man ellers gjør, og det kan sette forsyningssikkerheten i fare, og det blir risiko for rasjonering, sier han.
– Kunne det blitt løst med pålegg om magasinkapasitet og fyllingsgrad?
– I dag vurderes dette magasin for magasin av dem som har ansvaret for dem. Vi tror at de sitter med den beste informasjonen. Vi klarer ikke å identifisere noen andre som vil være bedre som til å gjøre de avveiningene enn det systemet som vi har i dag.
Går ikke til rota
I sin analyse av strømpriskrisa viser utvalget til krigen i Ukraina som viktigste forklaringsfaktor. De skriver at det oppsto energiknapphet i hele Europa, og at dette ble forsterket av den klimamotiverte energiomleggingen i flere europeiske land. De økte energiprisene traff Norge ekstra hardt som følge av to nye utenlandskabler, skriver de.
Trygve Tamburstuen, som var med i ledelsen for den alternative energikommisjonen med utspring i fagbevegelsen i industrien, mener Strømprisutvalget ikke tar tak i kjernen i problemene.
– Du får ikke gjort noe med prisen med mindre man tar den norske vannkrafta ut av det idiotiske og dysfunksjonelle europeiske markedet, sier han til Klassekampen.
– Det er prissettingen som er problemet. Vi har sauset vår lille skvett vannkraft inn i prissettingen fra all annen energi, enten det er sol, atomkraft, vind eller gass. Det er ødeleggende for Norge. Vi har de reineste og billigste energikildene i verden, og det holder vi på å sløse bort, fortsetter han.
Han mener løsningen er å ha ulik pris på kraft som eksporteres, og den som selges i Norge.
– Da ivaretar man konkurransefordelen vannkrafta har gitt.
Vil ha «Statsstrøm»
Utvalget peker på at på lang sikt må Norge sikre et solid kraftoverskudd for å klare å ha konkurransedyktige og forutsigbare strømpriser.
Samtidig viser de til at det er fullt mulig å komme med ulike tiltak i «sluttbrukermarkedet», altså strømsalget ut til forbrukere og næringsliv.
– De sier at det er best å gjennomføre tiltak i sluttbrukermarkedet, altså for strømkundene. Da mener vi at opprettelse av et statlig strømselskap er en god løsning, sier SVs Lars Haltbrekken til Klassekampen.
Han mener det kan komme i stedet for den skogen som nå finnes av ulike strømleveringsselskaper.
«Du får ikke gjort noe med prisen med mindre man tar den norske vannkrafta ut av det idiotiske og dysfunksjonelle europeiske markedet.»
— Trygve Tamburstuen, den alternative energikommisjonen
– Det kan kjøpe fra produsentene og selge videre til forbrukerne. Da vil staten ha enorm forhandlingsmakt overfor produsentene. Da kan man presse prisene ned til et fornuftig nivå på vegne av forbrukerne, og selge videre uten profitt.
Tid for politikk
Etter at strømpriskrisa utfoldet seg, har det vært en rekke offentlige utvalg som skulle analysere årsaker og komme med forslag. Rødts Sofie Marhaug mener tida nå er inne for konkret politikk.
– Det handler for eksempel om å sette en politisk styrt pris. Vi eier våre egne kraftselskaper. De er stort sett offentlig eide. Det er politisk styrte priser på mye i Norge, og det kan gjøres uten at det er ulovlig, sier hun.
– Men utvalget anbefaler å fortsette med markedsstyrt pris?
– Skal vi gjøre noe med de negative fordelingseffektene utvalget peker på, må det mer regulering til, både av pris og eksport.
Fornøyd statsråd
Det var olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) som tok imot rapporten, som nå skal på høring, med to måneders frist. Han hilser rapportens anbefalinger velkommen.
– De drøfter uten å konkludere i viktige ting i den politiske diskusjonen. Det er viktig for å realitetsorientere debatten.
– Utvalget sier det kan gjøres mye i sluttbrukermarkedet. Er det aktuelt å vurdere et eget statsstrøm-selskap?
– Jeg vet ikke om det vil tjene formålet. Det som er viktig, er at alle som bruker strøm, har oversiktlige ryddige avtaler, og at man har kontroll på eget strømforbruk, samtidig som det finnes mekanismer for prissikring.
På ti måneder har fem ulike strømutvalg lagt fram sine strømkriseløsninger. Her er din guide til utvalgsjungelen.
Et stadig rikere utvalg av utvalg
Bygg, baby, bygg
Energikommisjonen , opprettet av regjeringen, leverte rapport 1. februar.
Forslag : Massiv utbygging av vindkraft til lands og til havs.
Bakgrunn : Norge produserer i dag mer kraft enn vi bruker sjøl, men Statnett tror likningen snur seg om få år. Regjeringens prestisjeutvalg, ledet av Lars Sørgard, fikk i oppgave å lage en plan for hvordan Norge kan unngå underskudd, og samtidig ta klimahensyn. I rapporten «Mer av alt – raskere» går kommisjonen inn for å øke norsk kraftproduksjon med 25 prosent innen 2030.
Legg ned børsen
Den alternative energikommisjonen , opprettet av Industriaksjonen, leverte rapport i november 2022.
Forslag : Legg ned kraftbørsen og strømselskapene og styr krafteksporten politisk.
Bakgrunn : Tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla og Pensjonistforbundets Jan Davidsen var med da Industriaksjonen nedsatte «skyggeutvalget» til Energikommisjonen. Rapporten de leverte i fjor, er en radikal kritikk av strømpolitikken. Konklusjonen er at nye kabler til Europa er hovedårsak til strømkrisa.
Ja til alt, seinere
Aps interne strømutvalg , opprettet av partiets sentralstyre, leverte rapport 6. februar.
Forslag : Øk strømstøtta og si nei til nye kraftkabler.
Bakgrunn : Stavanger-ordfører Kari Nessa Nordtun ledet Aps strømutvalg. Det vekte oppsikt da hun i januar sa at regjeringen må utfordre EØS-avtalen for å få ned strømprisen. Regjeringen har nemlig avvist alle kraftpolitiske forslag som kan komme på kant med EØS-avtalen. Men: I den 28 sider lange rapporten blir EØS knapt nevnt. Utvalget gikk inn for at Norge skal ha de laveste strømprisene i Europa, uten å fastslå helt hvordan målet skal nås.
Få staten på banen
Fellesforbundets kraftutvalg , opprettet av Fellesforbundet, leverte rapport 28. februar.
Forslag : Styre strømprisen politisk og la staten selge strøm direkte.
Bakgrunn : Det har vært misnøye med regjeringen i LOs største forbund i privat sektor, og utvalget ble ledet av Kine Asper Vistnes. I vinter ble det arrangert politisk streik i flere klubber. Også forbundsleder Jørn Eggum har vært kritisk til manglende styring fra regjeringens side.
Mesterlig marked
Strømprisutvalget , opprettet av regjeringen etter avtale med SV, leverte rapport i går.
Forslag : Respekter EØS-avtalen, la strømmarkedet leve videre.
Bakgrunn : Energikommisjonen var innom det meste i norsk kraftpolitikk, bortsett fra det alle har vært opptatt av: prisen. Strømprisutvalget, ledet av Inge Røinaas Gran, tar ikke tydelig stilling for bestemte forslag, men påpeker at utenlandskablene er beskyttet av EØS-avtalen og at lavere pris heller kan sikres gjennom ulike statlige subsidieordninger.
Verdt å vite
Det er snart allehelgensaften, sier jeg. Helge-saften? spør du. Nei, ikke saften, aften! svarer jeg, smått irritert, men henter meg raskt inn igjen. Allehelgensaften blir i dag ofte brukt som det norske navnet på Halloween. Men det er opprinnelig en katolsk feiring, med røtter over tusen år tilbake i tid. I dag tar imidlertid mange kristne avstand fra denne hedenske bastarden Halloween. VLS