Nokre menneske er som skapte for eit filmportrett. Ola Henningsen er blant desse, men det måtte ein filmskapar som Ragnhild Nøst Bergem til for finna han. Dokumentaristen har forstått at om ytringsfridom og medråderett skal bli noko meir enn formelle rettar, må vi faktisk høyra på det folk seier. Det er også noko av filosofien på Vidaråsen, den antroposofiske landsbyen der Ola og andre bebuarar med særlege behov bur og arbeider i lag med medarbeidarar og deira familiar. Her er allmøte viktigare enn diagnostisering.