Førstekandidat i Miljøpartiet De Grønne i Trondheim, Line Fjørstad, har sagt at partiet vil sikre at verken Industri- og næringspartiet eller Fremskrittspartiet skal få makt i byen. Nå ligger det an til at høyrebyrådet, som MDG nå støtter, vil bli avhengig av et valgteknisk samarbeid med Frp. INP inngikk samtidig et valgteknisk samarbeid med Arbeiderpartiet, i bytte mot at det opprettes en ny bystyrekomité kalt Industri- og næringskomiteen. Det fins altså mulighet for et flertall både til venstre og høyre i Trondheim, men på begge sider er flertallet avhengige av samarbeid med de to partiene MDG vil være en garantist mot.
«Ståstedene deles av mange nordmenn.»
Det går begge veier: Både Frp og INP har i flere kommuner krevd at MDG ikke skal få makt i bytte mot deres støtte. Situasjonen viser hvor praktisk vanskelig politikken blir av å stemple politiske motstandere som paria. Selv om politikk er verdivalg, handler det også om konkrete politiske saker, ikke minst lokalt. I Stavanger støttet Bompengepartiet for eksempel gratis kollektivtransport, som både miljøbevegelsen og venstresidepartiene ønsket. Det går altså an å bli enige for partier som står langt fra hverandre. Ikke minst kan det være fornuftig å ikke skyve ut alle nye partier, som fortsatt er i støpeskjea. Det er åpenbart en viss grobunn for slike partier i Norge.
Mange tar avstand fra nykommeren INP på grunn av partiets klimapolitikk. Partiet mener at «det er vanskelig å orientere seg i de forskjellige forskningsrapportene», og det «ønsker faktaopplysninger fra begge sider i den offentlige debatten». I Oslo har både SV og Ap derfor sagt at de ikke vil samarbeide med INP og kalt dem klimafornektere. Det spørs om det er så lurt å gjøre andre ståsteder i klimasaken nærmest til et personlighetstrekk. Særlig når ståstedene deles av mange nordmenn. Politikk er ikke bare for etablerte politikere og dem som er innsatt i den nyeste forskningen. Det er også et sted hvor ulike syn og interesser møtes og brytes mot hverandre. Hvor MDG i Trondheim ender til slutt, får vi snart svar på. Vi tror likevel det er fornuftig å ikke gjøre klimasaken til et trosspørsmål.
