Jeg er nødt til å starte med det opplagte: Når litteraturprofessor og -kritiker Eirik Vassenden utgir en bok om litteraturkritikkens stilling i dag, og jeg, en litteraturkritiker, formelig kaster meg over den – for så å nevne litteraturkritikk / -kritiker tre ganger i én setning – så må det framstå som temmelig selvsentrert. Det er det òg, men det er en selvopptatthet som springer ut av en nagende usikkerhet som ikke egentlig kler den offentlige rollen vi forsøker å bekle: Har vi kritikere egentlig noen funksjon? For å leve av denne aparte virksomheten er i hvert fall undertegnede avhengig av den sporadiske klangen fra statlig stipendmynt, så man vil jo gjerne gjøre nytte for seg.
Bokmagasinet
Det fjerde korstog
Thorvald Steen om den historiske romanens muligheter.