DebattKlimaHans Martin Seip (Professor emeritus, Universitetet i Oslo)
Vassnes skriver igjen om klima 21. august (Den plagsomme virkeligheten). Trass i at han tydeligvis ikke liker kritikk fra professorer, vil jeg påpeke noen svakheter i hans argumentasjon.
Vassnes vet nok like godt som meg at en stor del av verdens utslipp skyldes de aller rikeste. Det ville bidra mye om disse reduserte sine utslipp la oss si til det gjennomsnittlige nivå i Europa. Det ville neppe skade noen.
CO₂-utslippene i Kina økte ikke fra 2021 til 2022. De gikk svakt ned, sannsynligvis litt mer enn de gjorde i Norge. Utslippene økte i India, men utslipp per person er fortsatt lavt. I Norge er det nesten fire ganger høyere. Utslippene økte i Nord-Amerika, der utslipp per person allerede er svært høyt.
Skal det bli utslippsreduksjoner som monner, krever det godt internasjonalt samarbeid, først og fremst mellom Kina og USA. Det ble vedtatt en samarbeidsavtale mellom disse landene på COP 26 i Glasgow i 2021. Dessverre har det ikke resultert i så mye. John Kerry, USAs spesialutsending for klima, reiste nylig til Kina i et forsøk på komme videre, men det ser ikke ut til å ha ført til raske fremskritt.
Selvsagt vil det koste å få fart på utslippsreduksjonene. Når de fleste land isteden er opptatt av å bruke penger på å produsere mer våpen, er det dystre utsikter.
Fra seks til 246 millioner kroner på fire år: Boldbooks budsjetterer med ekstrem vekst.
Tror på førtidobling: Boldbooks-gründerne Kristin Over-Rein og Heidi Midtun Larsen i skogen på Romsås i Oslo. De sammenlikner seg med store plattformselskaper som Facebook, Spotify og Airbnb.
Til dem som måtte mene at tradisjonell forlagsvirksomhet har utspilt sin rolle, tilbyr selskapet Boldbooks et fristende alternativ. «Bokbransjens Airbnb», liker gründer og daglig leder Kristin Over-Rein å kalle selskapet.
«Forlagsrebellen», som de også er blitt kalt, setter forfattere som vil utgi bok på eget forlag, i kontakt med frilansere som kan hjelpe til med bokprosjektet – for eksempel en redaktør.
I 2022 hadde Boldbooks en omsetning på seks millioner kroner. Høye kostnader gjorde at selskapet likevel endte med et underskudd på nesten fire millioner.
I prospektet selskapet sender ut til mulige aksjonærer, oppgir de at omsetningen på seks millioner kroner bare er starten: Innen 2026 håper Boldbooks å øke omsetningen til hele 246 millioner kroner.
Spår selskapets død
Thore Johnsen, finansprofessor ved Norges Handelshøyskole i Bergen, kaller prognosene for «en drøm».
– Jeg har sjelden sett noe liknende. Hvis de skulle hatt den veksten i oppstartsfasen, slår de også velkjente superselskaper i Silicon Valley. Det får være grenser, sier han.
Johnsen har gått gjennom Boldbooks’ regnskap fra i fjor. Han tror det vil bli utfordrende for selskapet å overleve året.
– Realiserte tap er formidable for et så lite selskap. På to år har de tapt bortimot åtte millioner kroner. Her brennes det penger nærmest daglig.
Selskapet har hatt flere såkalte emisjonsrunder, hvor folk har kunnet kjøpe aksjer i selskapet. Før sommeren samlet de inn totalt 2,5 millioner kroner gjennom en emisjonsrunde.
– Gitt hva som har skjedd de to foregående årene, kan man frykte at alt dette også går tapt i løpet av året. Og dét var dét for selskapet, sier Johnsen og legger til:
– Det er synd, for dette kan virke morsomt og spennende. Jeg kan godt forstå at velmenende kulturpersoner har puttet penger inn i dette.
Viser til techgigantene
Hvis Johnsen ikke har «sett liknende», så er det fordi han ikke har sett budsjettene til såkalte digitale plattformselskaper, mener Kristin Over-Rein, daglig leder i Boldbooks.
Over-Rein og driftsleder Heidi Midtun Larsen er opptatt av å forklare hvorfor nettopp deres forretningsmodell fort kan bli svært lønnsom.
– Det tok mange år før store plattformselskaper som Facebook, Spotify og Airbnb ble lønnsomme. Men etter mange år med planlagt underskudd begynner man på et tidspunkt å bli lønnsom. Og da kan det bli stort, for når løsningen er selvbetjent og skalerbar, vil veksten bli eksponentiell, sier Over-Rein.
Når det gjelder de store tapene de siste to årene, forklarer hun at det har vært utfordrende å få folk til å investere i nye selskaper i den samme perioden. Investeringsrunden Boldbooks hadde i desember 2022, ble heller ikke tatt med i fjorårets årsregnskap.
«Best-case scenario»
Det geniale med digitale plattformer som forretningsmodell, forklarer Over-Rein, er at det ikke nødvendigvis vil bli noe mer jobb for selskapet selv om de får mange flere kunder.
– Hvordan skal omsetningen øke så voldsomt på få år?
– Det er egentlig bare å se på trenden innen plattformselskaper, så vil man se tilsvarende utvikling. Når startups forklarer investorer hvorfor dette kan være en smart investering, så legger man alltid fram tallene for best-case scenario, sier Over-Rein.
– Best-case scenario. Så dette er ikke nødvendigvis det dere vil omsette for i 2026?
– Budsjettet baserer seg på gitte forutsetninger. For eksempel at vi får den store langsiktige investoren vi er i prosess med. Slår ikke forutsetningene til, vil vi måtte prioritere annerledes og få treigere vekst, sier Larsen.
Finansprofessor Thore Johnsen er ikke bare skeptisk til prognosene, han synes dessuten det er vanskelig å forstå hvordan Boldbooks skal tjene penger i lengden.
Selskapet får nemlig ingenting av salgsinntektene til forfatterne. Boldbooks tar i stedet 20 prosent av alle tjenester som forfatterne kjøper gjennom plattformen deres.
«Her brennes det penger nærmest daglig.»
— Thore Johnsen, finansprofessor
Betaler for eksempel en forfatter 10.000 kroner for redaktørtjenester, sitter Boldbooks igjen med 2000 kroner.
– Ordinære forlag tjener fortløpende på hver bok, ikke bare ved utgivelsen. Men hvor er inntjeningen for Boldbooks hvis de bare skal tjene penger på starten? spør Johnsen.
– De er med andre ord helt avhengige av at det er nye forfattere som stadig kommer inn fra venstre. Men når markedet er mettet, er det ingen inntjening igjen.
Boldbooks-gründerne mener Johnsens analyse er gal.
– Selvpubliseringstrenden har vært tydelig internasjonalt lenge. Nå ser vi at den også når Norge. Flere som tidligere ikke ville tenkt på å skrive bok, gir ut bøker nå. I tillegg er det veldig mange forfattere som er misfornøyde med forlagene sine og med å få en så liten del av kaka, sier Larsen og legger til at de dessuten også satser på andre måter å tjene penger, slik som skrivekurs.
30 kunder i Tyskland
Ifølge prospektet fra november i fjor regner selskapet med å omsette for nesten 23 millioner kroner i 2023.
– Hvordan ligger dere an?
– Vi vil vente til regnskapsåret er over før vi går ut med det. Det handler om strategiske prioriteringer, sier Larsen.
Boldbooks etablerte seg i Tyskland i 2022 og hadde ved utgangen av året 30 betalende kunder der. Ifølge deres egne prognoser skal de innen 2023 ha 599 kunder i Tyskland og en omsetning på 11,6 millioner kroner.
– Hvordan går det i Tyskland?
– Vi vil ikke si noe konkret om løpende tall før året er omme. Men vi kan si at den største omsetningen fortsatt er i Norge, sier Over-Rein.
– Så dere ligger ikke an til å ha en omsetning på elleve millioner kroner i Tyskland?
– Det er vanskelig å si. Vi nådde målet for leverandørsida i fjor, slik at vi har like mange fagpersoner i Tyskland som i Norge og har tjenester å tilby. Og så jobber vi fortsatt med kundesida. Så det kan ta lengre tid enn det som står i prospektet, men vi ser at utviklingen går riktig vei, sier Larsen.
Retting 31. august 2023: I en tidligere utgave av saken skrev vi at selvpubliseringplattformen «lover investorer ekstrem vekst» og «skal (…) øke omsetningen til hele 246 millioner kroner» innen 2026. At det dreier seg om et løfte til investorene, er feil. Det riktige er at dette er en økonomisk prognose. I investorprospektet informerer selskapet om risikoen for tap. Vi har rettet til at Boldbooks «budsjetter med» ekstrem vekst og «håper» å øke omsetningen til 246 millioner innen 2026.
Synkende driftsresultat for Polaris
Vurderer trykkerikutt
Onsdag la Polaris Media fram regnskapstallene for andre kvartal i 2023. De viser en nedgang på 20 prosent fra samme kvartal i fjor. Det er samtidig en bedre utvikling enn i første kvartal. Da var resultatnedgangen på 60 prosent, skriver Medier24.
Inntektene til de norske mediehusene gikk ned fra 486 til 477 millioner kroner. Konsernsjef i Polaris Media Per Axel Koch sier til avisa at det ikke vil komme nye tiltak for å få ned kostnadene i de norske mediehusene.
Foto: Hanna Johre, NTB
Samtidig vil de jobbe med å få ned kostnadene knyttet til distribusjon og trykk. Ifølge Koch vil de blant annet se på de to trykkeriene i Midt-Norge.
«Vi må se på om vi trenger begge trykkeriene, eller om det blir mer riktig å klare seg med ett, og i så fall hvilket som skal legges ned», sier han til Medier24.
Koch legger til at ingenting foreløpig er bestemt og at de skal bestemme seg i løpet av de neste to til tre månedene. EUA
Kulturrådet måtte revurdere søknad
Morten Traavik fikk avslag – igjen
I fjor høst fikk Morten Traaviks teaterkompani avslag fra Kulturrådet på sin søknad om kunstnerskapstøtte. Fire av ti utvalgsmedlemmer som skulle behandle saken, ble i forkant erklært inhabile som følge av deres engasjement i debatten om Traaviks forestilling «Sløserikommisjonen».
Foto: Anniken C. Mohr
Nå er søknaden blitt avvist på nytt. Det skjer etter at Traavik klaget inn fjorårets avslag fordi han mente han var blitt negativt forskjellsbehandlet. Kultur- og likestillingsdepartementet opphevet vedtaket og påla Kulturrådet å revurdere søknaden.
I det nyeste avslagsbrevet, som Klassekampen har fått innsyn i, står det at «søknaden har interessante momenter, men er ikke tilstrekkelig utviklet med tanke på kunstneriske planer, samarbeidspartnere og medvirkende til å innvilge flerårig kunstnerskapsstøtte». AS
«Ingen tvil» om Metas skyld, mener advokat
TVIST: Regjeringsadvokat Hanne Inger Bjurstrøm Jahren i Oslo tingrett under tvistesaken mellom Facebook og Datatilsynet. Foto: Fredrik Varfjell, NTB
Det er ingen tvil om at Facebook-eier Meta bryter reglene for personvern, sa prosessfullmektig Hanne Inger Bjurstrøm Jahren fra Regjeringsadvokaten i retten i går. Jahren representerer Datatilsynet i tvistesaken der Meta ber Oslo tingrett stanse vedtaket om dagbøter for brudd på personvernregler.
– Det er ingen tvil om at selskapet bryter disse reglene, sa Jahren.
Dagbøter på 1 million kroner begynte å løpe 14. august og kan pågå i inntil tre måneder.
– Det er et urimelig vedtak som det ikke var mulig for dem å etterleve, med den fristen som ble satt, uttalte Facebooks prosessfullmektig Christian Reusch i retten tirsdag.
Stridens kjerne er det som heter atferdsbasert markedsføring, at Facebook og Instagram i fem år uten å opplyse brukerne ulovlig samler deres personopplysninger for å målrette annonser.
HJEMMEBANE: Toril Johannessen er den første bergensbaserte festspillkunstneren siden 1990. Foto: Kobie Nel
Toril Johannessen får det prestisjefulle oppdraget som festspillkunstner i 2024, melder Festspillene i Bergen. Som kunstner arbeider Johannesen med ulike former for vitenskapsproduksjon. Et sentralt tema i arbeidet hennes er utforskningen av strukturer og rammeverk for kunnskap.
Johannessen er fra Harstad, men bor og arbeider i Bergen. Det gjør henne til den første bergensbaserte festspillkunstneren siden 1990, da det var Eilif Amundsen som hadde den ærefulle jobben.
Utstillingen ved Bergen Kunsthall kommer til å ta utgangspunkt i hennes aktuelle forskning omkring militær tilstedeværelse og den geopolitiske situasjonen i nordområdene, skriver Festspillene. AS