Hvorfor skal jeg betale kr. 4,25 for en plastpose med logoen til til Rema 1000, Extra, Kiwi eller hva de nå heter, disse ustoppelige og grådige kolonialbaronenes butikker. Som bærer av disse plastposene reklamerer jeg for butikkene – så må jeg betale for det!
Når fotballspillere, langrennsløpere o.l. har logoen til merkevarer klistret på sine drakter, er det sponsoren som har betalt for denne fremvisningen.
Miljøavgiften for plastposen i dag er kr. 2,50, kr. 2,00 til Handelens miljøfond, kr. 0,50 utgjør momsen. Det koster 25 øre å produsere en enkelt plastpose!
Vi kjøpte 782 millioner plastposer i 2022. Bare slutt med denne produksjonen. Til dere Kolonialbaroner: Del ut gratis handlenett!
De siste fem årene har det vært en økning i antall utdanninger med kjønnspoeng for menn. Samtidig blir det færre kjønnspoeng for kvinner.
Studier med guttepoeng er tredoblet
UtdanningMylena Kifle (tekst) og Rikke Løe Hovdal (foto)
VELLYKKET: Forsker Liza Reisel sier at kjønnspoeng har vist seg å være effektivt i kombinasjon med andre tiltak for å rekruttere det underrepresenterte kjønnet.
Da de første utdanningene i Norge fikk kjønnspoeng på 1980-tallet, var det bare kvinner som kunne få tilleggspoeng.
Etter en lovendring i 2018 ble også menn inkludert, og utdanninger hvor menn var betydelig underrepresentert, fikk kjønnspoeng. For studieåret 2018–2019 var dét fire utdanninger – sykepleie ved to institusjoner, veterinær og dyrepleie.
I dag er antallet tredoblet. For studieåret 2023–2024 kan menn få tilleggspoeng ved 12 studier.
– Radikalt tiltak
Det har stormet rundt kjønnspoeng etter Finansavisen i juli skrev om en mannlig student som byttet juridisk kjønn for å komme inn på studiet i industriell økonomi og teknologiledelse ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim.
Den siste uka har flere rykket ut mot kjønnspoeng og ønsket opptakspraksisen til livs.
Liza Reisel er forsker ved Institutt for samfunnsforskning. Hun forteller at kjønnspoeng i kombinasjon med andre tiltak har vist seg å være effektivt ved flere tilfeller.
– Kjønnspoeng er et ganske radikalt tiltak for å endre kjønnsbalansen på et studium. Flere utdanninger har fjernet kjønnspoeng etter hvert, fordi det har vært såpass vellykket at det ikke har vært grunnlag for å beholde tilleggspoengene lenger, sier Reisel.
Funker ikke for gutta
Siden 2017 har flere studier kvittet seg med såkalte jentepoeng – enten fordi kjønnsbalansen har jevnet seg ut, eller fordi alle som har søkt, har kommet inn.
I 2021 var det 112 utdanninger med jentepoeng. I år er samme tall redusert til 31. Nå er det bare NTNU som gir tilleggspoeng til kvinnelige søkere.
– NTNU har vært en slags foregangsinstitusjon når det gjelder kjønnspoeng. Men de har også brukt andre virkemidler samtidig for å få opp søkertallene for kvinner, sier Reisel.
Men kjønnspoeng virker bare hvis det er mange nok søkere av det underrepresenterte kjønn, forteller forskeren. Det samme kunne nettavisa Khrono melde forrige uke: Det er færre menn som får tilbud om studieplass i år ved 10 av 12 utdanninger der menn får tilleggspoeng, sammenliknet med de to siste årene.
Reisel tror imidlertid kjønnspoeng kan ha en fordelaktig signaleffekt.
– Når gutter og jenter vurderer å søke seg inn til ulike studier, lurer de på om de vil passe inn og om de er velkomne. Derfor kan det være et poeng å signalisere at de er ønsket, sier hun.
«Flere utdanninger har fjernet kjønnspoeng fordi det har vært såpass vellykket.»
— Liza Reisel, forsker og medlem av Mannsutvalget
Kvinnefag nedvurderes
Reisel er medlem av det regjeringsoppnevnte Mannsutvalget, som blant annet vil komme med forslag på hvordan man skal få flere menn inn i kvinnetypiske yrker.
– Kan hyppigere bruk av kjønnspoeng for menn være et tiltak?
– Særlig når det gjelder gutters valg av kvinnetypiske utdanninger, vil det være nødvendig å bruke alle verktøy i verktøykassa. I dag nedvurderes fortsatt noen av disse fagene og yrkene, og flere vil nok derfor la seg påvirke av andre insentiver, sier hun.
Reisel påpeker at grunnen til at man har sett store endringer i kvinners valg av utdanninger delvis skyldes insentiver i arbeidsmarkedet for disse yrkene, slik som høy lønn.
– For de kvinnetypiske yrkene, som lærere og sykepleiere, er det ofte turnusarbeid og ikke så høye lønninger. Så man kan ikke bare klandre guttene for ikke å velge disse utdanningene. Man må også gjøre yrkene mer attraktive.
Løser ikke alt
Mari Teigen, leder ved Core – senter for likestillingsforskning, sier at det nettopp er de kvinnedominerte utdanningene samfunnet vil ha behov for i framtida.
– Jeg tror rekrutteringspotensialet innen yrker i utdanning og helse langt på vei er tatt ut for jenter. Men jeg tror absolutt det bør satses på for å rekruttere gutter til disse utdanningene, sier Teigen og fortsetter:
– Kjønnspoeng kan være en grei ordning for å motivere gutter, men det må kombineres med andre tiltak. Man kan ikke bare innføre tilleggspoeng og tro at det løser problemet.
Partene i Hollywood-streiken møttes
Kom ikke til enighet
Streiken blant Hollywoods manusforfattere, og senere også skuespillere, har snart vart i 100 dager.
Writers Guild of America (WGA), som har 11.500 medlemmer, møtte fredag representanter for de største filmstudioene. Det har ikke skjedd siden streiken startet tidlig i mai.
Foto: Richard Shotwell, AP, NTB
I en uttalelse etter møtet sier WGA at partene ikke ble enige om når de kan fortsette forhandlingene. Ifølge WGA må motparten, Alliance of Motion Picture and Television Producers (AMPTP), snakke med sine medlemmer – det vil si filmstudioene – før de kan gå videre.
Los Angeles’ ordfører, Karen Bass, sa at hun ser lyst på at partene nå snakker sammen igjen. Byens økonomi påvirkes sterkt av at film- og TV-produksjoner står på vent. Hun sier hun vil engasjere seg i dialog med alle interessenter for finne en løsning.
Hvert år arrangerer International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA) en kongress. I 2024 skal den internasjonale kongressen avholdes i Dubai. Det har møtt stor kritikk – også i Norge.
Foto: Giuseppe Cacace, AFP/NTB
Nå reagerer også flere svenske aktører. SVT melder at kongressen ikke vil ha noen punkter på programmet som omhandler LHBT-spørsmål. I stedet foreslår IFLA at organisasjonens LHBT-komité i holder en egen konferanse på et annet sted og ved et annet tidspunkt.
Det svenske bibliotekforbundet melder at de vil boikotte kongressen hvis vertslandet ikke endres. Det samme gjør en fagforening for bibliotekarer og Stockholms stadsbibliotek. MK