Da de første utdanningene i Norge fikk kjønnspoeng på 1980-tallet, var det bare kvinner som kunne få tilleggspoeng.

Etter en lovendring i 2018 ble også menn inkludert, og utdanninger hvor menn var betydelig underrepresentert, fikk kjønnspoeng. For studieåret 2018–2019 var dét fire utdanninger – sykepleie ved to institusjoner, veterinær og dyrepleie.

I dag er antallet tredoblet. For studieåret 2023–2024 kan menn få tilleggspoeng ved 12 studier.

– Radikalt tiltak

Det har stormet rundt kjønnspoeng etter Finansavisen i juli skrev om en mannlig student som byttet juridisk kjønn for å komme inn på studiet i industriell økonomi og teknologiledelse ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim.

Den siste uka har flere rykket ut mot kjønnspoeng og ønsket opptakspraksisen til livs.

Liza Reisel er forsker ved Institutt for samfunnsforskning. Hun forteller at kjønnspoeng i kombinasjon med andre tiltak har vist seg å være effektivt ved flere tilfeller.

– Kjønnspoeng er et ganske radikalt tiltak for å endre kjønnsbalansen på et studium. Flere utdanninger har fjernet kjønnspoeng etter hvert, fordi det har vært såpass vellykket at det ikke har vært grunnlag for å beholde tilleggspoengene lenger, sier Reisel.

Funker ikke for gutta

Siden 2017 har flere studier kvittet seg med såkalte jentepoeng – enten fordi kjønnsbalansen har jevnet seg ut, eller fordi alle som har søkt, har kommet inn.

I 2021 var det 112 utdanninger med jentepoeng. I år er samme tall redusert til 31. Nå er det bare NTNU som gir tilleggspoeng til kvinnelige søkere.

– NTNU har vært en slags foregangsinstitusjon når det gjelder kjønnspoeng. Men de har også brukt andre virkemidler samtidig for å få opp søkertallene for kvinner, sier Reisel.

Men kjønnspoeng virker bare hvis det er mange nok søkere av det underrepresenterte kjønn, forteller forskeren. Det samme kunne nettavisa Khrono melde forrige uke: Det er færre menn som får tilbud om studieplass i år ved 10 av 12 utdanninger der menn får tilleggspoeng, sammenliknet med de to siste årene.

Reisel tror imidlertid kjønnspoeng kan ha en fordelaktig signaleffekt.

– Når gutter og jenter vurderer å søke seg inn til ulike studier, lurer de på om de vil passe inn og om de er velkomne. Derfor kan det være et poeng å signalisere at de er ønsket, sier hun.

«Flere utdanninger har fjernet kjønnspoeng fordi det har vært såpass vellykket.»

— Liza Reisel, forsker og medlem av Mannsutvalget

Kvinnefag nedvurderes

Reisel er medlem av det regjeringsoppnevnte Mannsutvalget, som blant annet vil komme med forslag på hvordan man skal få flere menn inn i kvinnetypiske yrker.

– Kan hyppigere bruk av kjønnspoeng for menn være et tiltak?

– Særlig når det gjelder gutters valg av kvinnetypiske utdanninger, vil det være nødvendig å bruke alle verktøy i verktøykassa. I dag nedvurderes fortsatt noen av disse fagene og yrkene, og flere vil nok derfor la seg påvirke av andre insentiver, sier hun.

Reisel påpeker at grunnen til at man har sett store endringer i kvinners valg av utdanninger delvis skyldes insentiver i arbeidsmarkedet for disse yrkene, slik som høy lønn.

– For de kvinnetypiske yrkene, som lærere og sykepleiere, er det ofte turnusarbeid og ikke så høye lønninger. Så man kan ikke bare klandre guttene for ikke å velge disse utdanningene. Man må også gjøre yrkene mer attraktive.

Løser ikke alt

Mari Teigen, leder ved Core – senter for likestillingsforskning, sier at det nettopp er de kvinnedominerte utdanningene samfunnet vil ha behov for i framtida.

– Jeg tror rekrutteringspotensialet innen yrker i utdanning og helse langt på vei er tatt ut for jenter. Men jeg tror absolutt det bør satses på for å rekruttere gutter til disse utdanningene, sier Teigen og fortsetter:

– Kjønnspoeng kan være en grei ordning for å motivere gutter, men det må kombineres med andre tiltak. Man kan ikke bare innføre tilleggspoeng og tro at det løser problemet.