Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Dyrtid

Etter en lang periode med kraftig prisvekst burde man kanskje slutte å bli sjokkert. Like fullt er det vanskelig å ikke bli bekymret når Statistisk sentralbyrå melder at matvareprisene har steget med hele 13,7 prosent fra juni 2022 til juni i år. Prisveksten generelt har i samme periode vært på 6,4 prosent. Vi vet ikke ennå hva prisveksten vil bli for året som helhet, men de siste prognosene er at den blir på 5,6 prosent. Det svir, ikke minst for de rundt ti prosentene av folket som lever i husholdninger med såkalt «vedvarende lavinntekt». Eller de fattige, om du vil. Men også folk med en gjennomsnittlig inntekt merker dyrtida, ikke minst fordi Norges Bank har reagert på den eksplosive prisveksten med kraftig økning av rentene.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Homo politicus

Nye begreper

Den moderne kapitalismen handler ikke bare om stat og marked. Den handler om fond, aksjeverdi og britiske vannverk i gjeldskrise.

Bent Sofus Tranøy (Professor ved Høgskolen i Innlandet og Høyskolen Kristiania)

Kapitalismen kan defineres som et system dominert av privat eiendomsrett, der mange varer og tjenester omsettes i et marked. Denne definisjonen fanger noe vesentlig, men kan også virke tilslørende om det skjer viktige endringer i det private eierskapets natur og virkemåte.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Fokus

Ein potensiell kongemakar

Det svir for nokon, men venstresida bør innstille seg på samarbeid med Industri- og næringspartiet etter valet.

Per Emil Skjelbred (Skribent og rådgjevar for Raudt)

Første gongen eg høyrde om Industri- og næringspartiet (INP) var våren 2021. Medan kommentariatet og dei andre partia var mest opptatt av det kommande «klimavalet», skjedde det ei vekking langs vestlandskysten. Klimabrølet frå 2019 hadde fått sin motpol i Facebook-gruppa «Oljebrølet». Her delte medlemmar frustrerte innlegg til forsvar for både bilen og petroleumsnæringa. I starten verka det mest som endå ei Facebook-gruppe der skuffa veljarar kunne dela si naud med likesinna, eit blaff som snart ville forvitra. Der tok eg grundig feil.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn