Halvparten av den norske befolkningen har det trygt og godt. De tåler renteøkninger, uforutsette verkstedregninger og økte matpriser, og for dem fører økonomiske bekymringer ikke til helseplager, angst og uro. Ikke alle har det sånn, og andelen norske hushold som sliter med høye priser og betalingsproblemer, øker. Det viser den siste dyrtidsrapporten fra Forbruksforskningsinstituttet Sifo, som ble lansert denne uka. Rapporten viser at «et økende økonomisk, sosialt og helsemessig skille vokser fram i det norske samfunnet». I tall ser utviklingen sånn ut: Mens sju prosent av husholdene var enten ille ute eller sleit med økonomien i 2021, er tallet i dag 18 prosent. Det betyr at nesten hver femte norske husholdning opplever økonomisk utrygghet.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Det ligger mye makt i et blikk.
Mitt liv som gutt
Feminist javisst
En tanke jeg har hatt omtrent like lenge som jeg har hatt en kjønnsbevissthet: Noen ganger er det viktigste, og det vanskeligste, å bli sett og være synlig. Tanken inntraff rundt fjerde klasse, tror jeg, på den tiden da klasselæreren min stadig kalte meg «pratmaker» når jeg tok ordet i timen. Det var ikke positivt ment, skjønte jeg raskt, for jeg fikk nedsatt oppførselskarakter. Gutta fikk være synlige uten slike sanksjoner: De bråkte og sloss i friminuttene. Det var dem, ikke jentene, som fikk velge lag i gymmen. Og da vi nærmet oss kjønnsmoden alder, brydde ingen lærere seg når de la oss i bakken og befølte oss på brystene og i skrittet.