Julius Caesar er ufortjent forbundet med Cæsarsalaten. I 1924 drev italieneren Caesar Cardini en restaurant i Tijuana, Mexico, og laget retten ved en lykkelig tilfeldighet. I mangel av ingredienser ble salaten, som nå er en av verdens mest kjente, tilfeldig satt sammen. Om Caesar selv, hans ansatte eller bror hadde ideen, er uvisst. Likevel sikkert: den romerske diktatoren skal ikke ha æren. VT
Jakt: Havet utenfor Svalbard regnes som spennende for mineraljakt. Her lever blåhval i et sårbart arktisk miljø. Bildet er fra Isfjorden på Svalbard, 2014. Foto: Ole Magnus Rapp
Regjeringen vil åpne for det som populært kalles gruvedrift på havbunnen.
Avgjørelsen kom i går og er omstridt. Miljøbevegelsen og fiskerinæringen er kritisk. Blant selskapene som har forberedt seg på mineraljakt i dypet, er gleden stor.
– Her vil det være snakk om god sameksistens, og hensynet til miljøet skal bli ivaretatt. Inngrepene blir som nålestikk, sier direktør Anette Tvedt i selskapet Adepth Minerals i Bergen.
De har gjennom flere år forberedt seg på kartlegging av forekomstene, for så å finne metoder for å hente mineraler opp.
Kritiske mineraler
– At regjeringen gir grønt lys, er veldig viktig for hele landet. Her snakker vi om å få kontroll på mineraler framtida trenger, råvarer som det i dag er mangel på og som noen få land, blant dem Kina, nærmest har monopol på, sier Tvedt.
Hun ser for seg en ny stor næring langs hele kysten, som kan bety mye både for arbeidsplasser, bosetting og økonomi. Oljedirektoratet har beregnet at kjente mineralressurser på norsk havbunn har en verdi som nærmer seg dagens oljefond.
«Dette er en svart dag for norsk natur.»
— Karoline Andaur, generalsekretær i WWF
– Det dreier seg om kritiske mineraler som blant annet den grønne energi-industrien trenger. Vi snakker blant annet om kobber, kobolt, mangan, nikkel, sink og sjeldne jordartsmetaller, sier Tvedt.
Kartlegge
Hun sier at tre–fire norske selskap er klare til å søke lisens. Flere utenlandske selskap vil trolig også vise interesse for de norske havbunnsmineralene.
Tvedt forklarer at det er flere konsepter utviklet for utvinning av havbunnsmineraler, men en må kartlegge forekomstene godt for å finne den mest optimale løsningen.
– Havbunnen mellom Jan Mayen og Svalbard anser vi som svært interessant for mineralselskapene. Her er det brudd i jordskorpa, og spennende metaller fra jordas indre kommer opp, sier hun.
Frykter naturtap
– Dette er en svart dag for norsk natur. Regjeringens beslutning er uansvarlig. Vi stoler på at Stortinget sier nei når saken kommer opp til høsten, sier generalsekretær i Verdens naturfond (WWF) Karoline Andaur og viser til at Miljødirektoratet fraråder slik gruvevirksomhet.
Hun påpeker at Norge vil kalle seg en ansvarlig havnasjon, og da blir det feil å starte gruvedrift på havbunnen uten kunnskap om miljøpåvirkning og om livet i havdypene. Andaur ber myndighetene heller sørge for økt gjenbruk av eksisterende metaller og mineraler.
Arbeidsliv
Taper på svak krone
Europeiske arbeidsinnvandrere påvirkes av den lave kronekursen. LO-økonom Roger Bjørnstad tror det kan føre til mindre arbeidsinnvandring.
Mindre for krona: Valentin Mihai og Ali Hajdaraj er oppgitt over at lønna monner til mindre – både her i Norge og i hjemlandet.
– Krona er shit.
I røykeskuret ved byggeplassen ved Radiumhospitalet i Oslo har flere sterke meninger om den svake kronekursen. Mange av bygningsarbeiderne her er utenlandske, og de fleste er enige om at økonomien har blitt vanskeligere i det siste.
Alt blir dyrere
På byggeplassen merker de at de får mindre for de norske kronene sine i hjemlandet, men flere av dem trekker fram at det også er tilfellet her i Norge.
– Det er en katastrofe. Barnehage, mat, strøm bensin – alt blir dyrere, forteller Ali Hajdaraj, som jobber som flislegger og støper.
Hajdaraj er fra Albania og bor i Sandvika med kone og tre barn. Lønna strekker merkbart dårligere til nå enn da han kom til Norge for fem år siden.
Den svake kronekursen merker han først og fremst ved at det har blitt dyrere å reise til hjemlandet på ferie. Kameraten Valentin Mihai fra Romania kjenner på det samme. Han sjekker kursen på rumenske leu for å illustrere.
– I dag får man bare 425 leu for 1000 norske kroner. Vi pleide få opp mot 480, sier Hajdaraj.
Antonio Tomic fra Kroatia forteller at han kjenner til flere som velger å bli sittende på kronene sine framfor å veksle i euro, i håp om at kursen skal bedre seg. Han tror dessuten færre utenlandske arbeidere vil søke seg til Norge framover dersom krona forblir svak.
– Krona blir svakere og alt blir dyrere, men vi får fortsatt samme lønn, sier han.
De har likevel tenkt til å bli værende i Norge. I likhet med flere andre Klassekampen snakket med, trekker de fram at lønningene fortsatt er relativt høye, og at arbeidsforholdene er gode sammenliknet med andre land.
Rydder opp
Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO, sier at det ikke er usannsynlig at den svake krona kan føre til lavere arbeidsinnvandring.
– De som kommer til Norge, gjør det ut fra en vurderingen av lønnsnivå og muligheten for arbeid, opp mot i hjemlandet. Når kronekursen svekkes vil det senke lønnsomheten ved å komme til Norge.
Det kan ha positive sider, dersom arbeidsinnvandringen går ned, påpeker han.
– Vi er ikke avhengige av arbeidsinnvandring i Norge. Tvert om har arbeidsinnvandringen hatt til dels uheldige effekter på norsk arbeidsliv og arbeidsmarked. Det har gitt sosial dumping og press på det organiserte arbeidslivet.
Bjørnstad viser til at det er forsket på effektene av det norske lønnsnivået på arbeidsinnvandringen, så det finnes grunnlag for antakelsene om at kronekursen kan føre til lavere innvandring.
– Men det er fortsatt gunstig for mange å komme til Norge, selv om lønnsnivået har blitt lavere målt i euro, sier han.
Ikke synlig
Selv om forskning støtter antakelsen om at svak krone kan føre til mindre arbeidsinnvandring, finnes det foreløpig ikke tall som viser at det skjer nå.
UDI fører statistikk over borgere fra EØS-området som har registrert seg for å jobbe, studere eller bo med familie i Norge. Så langt ser det ikke ut til at kronekursen har ført til noen nedgang i tallet på folk fra EØS-området som kommer. I mai i år registrerte UDI 1841 personer, det er 300 flere enn i mai 2022. Totalt i perioden januar til mai i år har det kommet 952 flere enn i samme periode i fjor.
Boye Ullmann fra Fellesforbundet sier at denne effekten kan tenkes å variere avhengig av hvilket land arbeidsinnvandrerne kommer fra. Han kjenner til enkelttilfeller der dansker og svensker har reist hjem, men tror det for mange fra andre europeiske land fortsatt vil være attraktivt å jobbe i Norge.
– Sammenliknet med land som Litauen og Romania er det norske lønnsnivået fortsatt svært høyt, uavhengig av kronekursen, sier han.
