Anmeldelse

Tinariwen
Amatssou
Wedge
Musikk så varm at den nær selvsagt har sine røtter i Sahara-ørkenen. Og selv om ørkenbluesens mest framtredende tuareg-gruppe på sett og vis har gjort dette før, sånn cirka åtte ganger, så er det også noe nytt her, i melodier som løftes ekstra av den amerikanske fela til Fats Kaplin og av pedal steel-tårene til Daniel Lanois. Ja, den hett dempede grooven er helt og holdent deres egen, men den må dyttes framover for ikke å stivne og bli i søvnigste laget. Som er Tinariwens evige akilleshæl, også denne gang, men som det finnes minst én effektiv kur mot. Her eksemplifisert av de to første kuttenes trommer og tempo.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn