Empati som målestokk: Forfatter Fríða Ísberg ville utforske hva man ofrer og vinner på å leve i et samfunn. Resultatet ble en roman om hvordan en empatitest setter standarden for hvem som får delta i fellesskapet. Foto: Alexander Mahmoud, DN/TT/NTB
Jeg har alltid vært opptatt av man ofrer og vinner på å leve i et samfunn. Og hvilke regler som gjelder, sier Fríða Ísberg på skjerm fra Reykjavik.
Kan du bera meg heim?: Keira LaHart og Ruby Dagnall som søstrene Eira og Vera. Foto: Franciska Eliassen/ Filmbyrået Jack
Den siste våren
(Noreg, 2022) Regi og manus: Franciska Eliassen Drama/ 1t.20min./ Kino
Norske langfilmdebutar er alltid spanande. Ekstra gledeleg er det når debuten er eit stykke gjennomtenkt, eigenarta og relevant kunst, drive fram av ei skaparkraft som ikkje har late seg hefta av filmbransjens mange portvaktarar.
Prisvinnende fransk film takler Paris-terroren i 2015.
Jon Hagene
Etter terroren: Benoît Magimel (Thomas) og Virginie Efira (Mia) fascinerer og engasjerer i «Minner om Paris». Foto: Storytelling Media
Minner om Paris
(Revoir Paris, Frankrike, 2022) Regi: Alice Winocour Manus: Jean-Stéphane Bron, Marcia Romano, Alice Winocour Drama/ 1t.45min./ Kino
Jeg har fortsatt varme kinominner fra Claude Sautets «Vinterhjerte» i 1993. Den var en oase av emosjonelt intelligent filmkunst med André Dussolier, Daniel Auteuil og Emmanuelle Béart i hovedrollene, og maken til intimt og taktilt (trekant)drama har jeg sjelden opplevet. Da jeg forleden så «Minner om Paris» ble jeg minnet på den opplevelsen. Igjen fikk jeg se en fransk film hvis håndtering av (fortrengte) følelser og fremstilling av relasjoner og interaksjoner – via et handlingsforløp man ikke umiddelbart ser hvor vil ende – fikk meg til å kjenne et dypt engasjement for mennesker som søker sinnsro, tilhørighet, trygghet.
