Politiske partier er kompliserte og skjøre mekanismer, skapt av historien, men hele tida i konstant fornyelse i takt med samtidas omskiftelige utfordringer. Alle partier er allianser av ulike typer strømninger, langs flere akser, geografiske, sosiale og kulturelle. Tor Bjørklunds nye bok om valgresultatenes historiske røtter, «Norske partier og velgere», gir en god beskrivelse av disse prosessene og veivalgene partiene står overfor i dag. Tidligere hadde klasseidentitet en avgjørende betydning for partivalg. Det er betydelig svekket, men lever likevel videre i ulike former. I den sammenhengen er det ikke bare politikken som spiller inn, men også følelsen av identifikasjon med partienes kultur og politikere. Andelen arbeidere som stemmer på ulike partier (siste tall fra 2017), viser at Frp ligger på topp, fulgt av Sp, med Ap og KrF på delt tredjeplass. Venstre, MDG og SV ligger i den motsatte enden med størst andel høyt utdannete velgere.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Industripolitikk har igjen kommet på dagsorden – men EU, USA og Kina har valgt ulike strategier.
Det store spillet
Kron og mynt
Høsten 1989 stagnerte Vestens ytre fiender. Den kalde krigen (1945–89) opphørte, og verden fikk en periode med globalisering som bar preg av at vestlige selskaper produserte der lønningene var minst, solgte der kjøpekraften var størst og tok ut profitten der skattene var lavest. Parallelt skjedde det en stor teknologioverføring til Kina. Landet endte da også som verdens klart største industriland som følge av denne utviklingen.