Det har vist seg å være en vanskelig øvelse å velge kun ett offer for nidstanga hver uke. Etter mye tenking og hard konkurranse har vi likevel landet på vår egen bransje. Mens de streikende holdt motet og streikeviljen oppe – i kamp for at også lavtlønte skal få lønnsvekst i dyrtida – gjorde en rekke medier sitt for å vende opinionen mot dem. Mer enn hver tredje nyhetssak om streiken den siste uka har handlet om øl , meldte Klassekampen i går. Det ble skrevet i hytt og pine om solfylte sommerdager uten is og om «øl-sjokk» på byenes uteserveringer. Da ble det lett å glemme at det faktisk er de samme folka som går på butikken og handler øl og Pepsi Max som risikerte reallønnsnedgang om streiken ikke førte fram. Det hadde ikke forundret meg om noen hadde tatt til orde for at is- og ølmangel på 17. mai var gyldig argument for tvungen lønnsnemd. Drikk vann og vær glad! SSL
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
«Baqorban» tar for seg hva det betyr å ofre seg for noe man tror på – og for noen man elsker.
Offervilje
AnmeldelseTeater
Baqorban Black Box teater, Oslo
Regi: Pia Maria Roll Tekst: Pia Maria Roll, Sara Baban, Rozerin Algunerhan Dramaturg og co-regissør: Kai Johnsen Musikk: Jo Berger Myhre, Kaveh Mahmudiyan, Sara Baban
Rozerin Algunerhan står på den mørke scenen på Black Box teater i knallrød genser. I forestillingen kalles hun bare Baqorban , det betyr «jeg vil ofre meg for deg» på kurdisk, og er et uttrykk kurdiske mødre bruker på sine barn. Det er også tittelen på forestillingen, som tar utgangspunkt i livet til Rozerins mor og den kurdiske frigjøringskampen.
