Fra tid til annen tenker jeg fremdeles på «Hadiya». Vi møttes i lagmannsretten for 13 år siden, hun som fornærmet i en sak om vold i nære relasjoner, jeg som forfatterdebutant. Hun hadde bakgrunn fra Midtøsten, men var oppvokst i Norge og eksmannen var fra samme bygd som foreldrene hennes. De hadde møttes på en ferie og forelsket seg. Foreldrene hennes syntes egentlig hun var for ung til å gifte seg, men «Hadiya» gikk sine egne veier og skaffet seg en jobb med akkurat høy nok inntekt til å forsørge dem begge. På midten av 2000-tallet kom han endelig til Norge, og etter kort tid ble hun gravid. Fremtiden virket lys. Men så endret han seg. Fant seg ikke til rette, ble ofte sint og sjalu. Hverdagen utviklet seg til et kontrollregime av trusler og psykisk mishandling. Og så var det voldtektene som hun ikke fullt ut forsto var voldtekter: «Han sa at jeg som hans kone hadde plikt til å ha sex med sin mann», forklarte «Hadiya» i retten.