Når starter en musikalsk oppvåkning? Min begynte ved en Kurér. Radioens høyttaler ble koplet til en Garrard platespiller. Fra en søyle i midten kunne spilleren slippe ned én og én plate, nesten som en fysisk strømmetjeneste. Som barn var jeg interessert i 78-platene med utdrag fra Griegs «Peer Gynt-suite». Om og om igjen snurret ‘I Dovregubbens hall’, i et tempo som økte, sprakende, virvlende, suggererende mot slutten. De gamle steinkakene spilte med 78 omdreininger per minutt, i motsetning til LP-plater i vinyl, som gikk 33 ganger og inneholdt mer musikk. LP-er var dyre, vi hadde ingen. I overgangen til tenårene maste jeg meg til en kombinert radio- og kasettspiller. Med den kunne jeg gjøre opptak fra Pop Spesial, som spilte pop og rock i NRK Radio. Godt hjulpet av oppegående klassekamerater kom jeg inn i en eksplosiv verden av lyd omkring 1972-1973. Enkelte grupper, som The Beatles, var allerede oppløst. Led Zeppelin var få år fra undergangen. Andre, som Bob Dylan, turnerer fremdeles. Dylans ‘Blowin’ in the Wind’ hadde jeg sunget på sommerleire ved Oslofjorden fra midten av 1960-tallet.