I 1906 eide utlendinger tre av fire utbygde fosser i Norge, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat. Lokalt var det liten kunnskap om de teknologiske framskrittene som gjorde at fallende vann kunne omdannes til energi. Derfor var det relativt fritt fram for fossespekulanter å reise rundt og sikre seg fallrettigheter. I det politiske Norge begynte en hard kamp om regulering av eierskapet, med blant andre Venstres Gunnar Knudsen og Arbeiderdemokratenes Johan Castberg som prominente forkjempere for de nye konsesjonslovene. De krevde at utenlandske eiere måtte få innvilget konsesjon av myndighetene, og hjemfallsretten slo fast at eierskap etter konsesjonsperiodens utløp skulle overføres vederlagsfritt fra privat til statlig eie. Høyresida var motstandere av lovene og mente de utgjorde et grunnlovsstridig inngrep i den private eiendomsretten, men tapte.