Forrige uka la Statkraft fram tall for fjoråret, som viste at inntektene ble mer enn doblet fra rekordåret 2021. Det norske, statseide energiselskapet har de siste årene blitt Europas største produsent av fornybar energi, og fjorårets inntekter var svimlende 166 milliarder kroner. Den viktigste årsaken var selvfølgelig de skyhøye strømprisene i Europa, men også andre deler av drifta har gått godt. Dagens Næringsliv har finlest regnskapet, og i det avisa omtaler som en bitte liten note i en rapport på nesten 300 sider, står det at prestasjons-relaterte honorarer har økt. Til sammen skal det dreie seg om nesten 2,3 milliarder kroner, som utbetales til ansatte i divisjonen for markedsoperasjoner, også kalt tradere.
Menn er så mangt. Klarer vi å ta konsekvensen av det?
En mann er ikke bare en mann
Denne uka var jeg så heldig å få se en forhåndsvisning av «Norwegian Dream», som har premiere på norske kinoer neste uke. I filmen spiller Hubert Miłkowski og Karl Bekele Steinland to unge menn som blir forelska i hverandre på en fiskefabrikk. Den ene er polsk arbeidsinnvandrer, den andre er fabrikkeierens adoptivsønn; den ene lever i skapet, den andre er fri – eller i alle fall friere . Men «Norwegian Dream» er ikke bare en film om kampen for å få elske hvem man vil. Filmens ytre handling er løst basert på streiken ved Sekkingstads fabrikk for noen år siden, der arbeiderne slåss for å bli behandlet som mennesker og for retten til å organisere seg. Filmen kretser rundt mange kamper samtidig: Kampen for kjærligheten, kampen for tariffavtale, og kampen for å få være den man er. Men i bunn og grunn er det også en film om kampen unge gutter må gjennom når de er i ferd med å bli menn.