Lars Saabye Christensen har skrevet en allalder-bok i kjent stil, som søker svar på uløselige spørsmål.
«Har det gått to uker?» spurte datteren min. «Siden hva?» svarte jeg, og ingen av oss forsto hverandres spørsmål. Jeg tror spørsmålet handlet om hvorvidt selve Tiden har rukket å strekke seg over mer enn 14 dager, svaret ble uansett utilstrekkelig.
Palme-mordet lever et rikt liv i svensk kultur og litteratur, men kanskje er det en norsk roman som har den mest edruelige tilnærmingen til det svenske traumet?
Fortellingen om mordet på Sveriges sosialdemokratiske statsminister Olof Palme i 1986 har alt, spesielt spennende konspirasjonsteorier. Hvem sto bak? Kan det faktisk ha vært Sveriges egen sikkerhetstjeneste (Säkerhetspolisen/Säpo), og sto de – kanskje enda mer svimlende – i ledtog med toppene i Palmes eget parti? Hva med apartheidregimet i Sør-Afrika? Eller kurdiske PKK? Høyreekstreme, CIA, Mossad, Baader-Meinhof eller den avskyelige snømann? Var det bare en enslig gærning, tilfeldigvis bevæpnet, som ulykkeligvis støtte på et statsministerpar som akkurat denne kvelden var uten livvakter?