Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Styrken i «Ei kvinnes kampar og forvandlingar» ligger i avstanden mellom mor og sønn

Det umulige forsøket

I SIN EGEN VERDEN: Sønnen (Emil Johnsen) fører ordet i «Ei kvinnes kampar og forvandlingar». Moren (Sigrid Husjord) enser ham ikke. FOTO: PERNILLE SANDBERG

Ei kvinnes kampar og forvandlingar

Av Édouard Louis

Det Norske Teatret

Regi: Kjersti Horn

Med: Emil Johnsen og Sigrid Husjord

Da jeg leste Edouard Louis’ roman «En kvinnes frigjøring» , irriterte jeg meg over at den handlet så mye om ham selv. I boken skriver han om moren, som etter å ha fått barn som 18-åring, blir bundet til hjemmet, til fattigdom og til voldelige menn. Portrettet er fylt av kjærlighet og refleksjoner rundt kvinnens plass i den franske arbeiderklassen, men Louis lykkes aldri med å se moren som noe mer enn en mor. Familierelasjonen ligger som et slør over fortelllingen, og historien om morens frigjøring ses bare i lys av forfatterens egen klassereise.