Det er ikke ofte vi på lederplass støtter Civita-leder Kristin Clemet, men i dag gjør vi det. I et innlegg i Aftenposten i går kritiserer hun norsk presses reaksjoner på et SVT-intervju med prinsesse Märtha Louise. Den kritikken er høyst betimelig. Bakgrunnen er Märtha Louises deltakelse i programmet «Min sanning», som i én time går tett på livet til én person. Her forteller Märtha Louise om hvordan det er å leve i medienes ofte negative søkelys. Det er en sår fortelling. Blant annet forteller hun at hun i tenårene trodde alle hatet henne. Märtha Louise forteller også om hvordan partnerne hennes konsekvent omtales negativt i pressa, og hva det gjør med dem.
Når vi diskuterer koranbrenning og blasfemi, kan vi ha godt av å se utover vår vestlige kontekst.
Dømt til døden
Det gjør inntrykk å slå opp Pakistans straffelov og lese svart på hvitt at den som med ord eller insinuasjon besmitter profeten Muhammeds navn, skal straffes med døden eller fengsel på livstid (§ 295C). Den som med overlegg ødelegger koranen, skal fengsles på livstid (§ 295B). I januar i år ble blasfemilovene ytterligere utvidet, ved enstemmig vedtak i nasjonalforsamlingen. Nå kan man dømmes til fengsel inntil livstid, ikke bare for å fornærme profeten, men også for å fornærme noen av hans nærmeste: koner, øvrige familiemedlemmer og de fire kalifene. Utvidelsen rammer ikke minst minoriteter, som sjiamuslimene som ikke deler sunnimuslimenes tradisjon.