Advarer mot russerfrykt
Kontakten med Russland er brutt, men vanlige russere er ikke fienden, sa utenriksministeren da hun møtte studenter i Alta.
Utenriksminister Anniken Huitfeldt betegnet situasjonen med krig i Europa som alvorlig og dyster. Men hun ba folk holde ut og ha et klart skille mellom Russland og russere.
Statsråden slo fast at Norge ikke ser for seg å ta opp forbindelsene med Vladimir Putins Russland. Samtidig understreket hun at det ikke betyr at kontakten mellom folk på hver side av grensa bør brytes.
Hun ser ikke for seg noen møter på politisk plan når Norge til våren overtar formannsklubba i Arktisk råd. Også samarbeidet i Barentsrådet vil ligge på is, i likhet med annen politisk kontakt.
Putins kanonføde
På et møte med studenter på Universitetet i Alta i går var statsråden klar på at vi er venner med det russiske folk, men ikke med Russland. Hun ba studentene skille mellom Putin og hans meningsfeller, og den jevne russer.
Hun vil at samarbeidet skal fortsette innen havforskning i Barentshavet, der Norge og Russland sammen forvalter et av verdens største «spiskammers». Tre havner i nord skal også holdes åpne for russiske fiskefartøy, blant annet for å sikre verden mat. Statsråden vil også at redningssamarbeidet i nord skal kunne fortsette, og hun håper at folk i Øst-Finnmark vil fortsette med noe kontakt over grensa.
Huitfeldt ser også for seg et sterkere samarbeid med nabolandene Sverige og Finland, både militært, kulturelt og næringsmessig. Når de begge blir medlemmer i Nato, ser hun for seg et styrket forsvar i nord.
– Putin er redd for demokrati, og strammer grepet og øker ufriheten. Nato utgjør ingen trussel mot Russland, sa hun.
At Finnmark har grense til et land som er blitt stadig mer autoritært, mente hun var ekstra utfordrende uten at Norge har en spesiell grunn til å føle seg truet. Hun viet spesiell oppmerksomhet og følelser til de mange unge menn som i dag blir sendt ut i krigen.
– Russiske menn fra fattige kår tvinges til å bli kanonføde. Studenter og privilegerte slipper, unntatt om de sier noe makthaverne ikke liker. Da blir de sendt i krig, sa Huitfeldt.
Snudde om våpenstøtte
Statsråden var på en nærings- og vennskapskonferanse i Kirkenes da Russland gikk til angrep på nabolandet for snart et år siden. Hun sa først til media at Norge ikke skulle sende våpen til Ukraina, men snudde like etter.
Overfor studentene i Alta var hun ærlig på at hun snudde, og det skjedde etter at hun hadde drøftet saken blant annet med sine svenske og finske kolleger.
– Ukraina var verdens tredje største atommakt, men ga frivillig fra seg alle slike våpen for å få bli et fritt land. Alle deres naboland, inkludert Russland, undertegnet på at de skulle respektere grensa, sa statsråden.
Da Russland likevel angrep, med folkemord og store menneskelige tap og lidelser, endret Huitfeldt syn.
«Russiske menn fra fattige kår tvinges til å bli kanonføde.»
— Anniken Huitfeldt (Ap), utenriksminister
– Vi må støtte Ukraina så lenge de vil kjempe. De driver en legitim forsvarskamp, sa hun og gjentok flere ganger at det sikkerhetspolitiske bildet i Europa har endret seg dramatisk, men at det blant annet har ført til et mer samlet Europa.
Hun kom også inn på at Norges strategiske betydning i Europa har økt, og at våre leveranser av olje og gass er viktig, siden all import av energi fra Russland har stanset.
Statsråden orienterte om omfattende støtte til Ukraina fra Norge, på mange plan. Myndighetene setter av 75 milliarder kroner over en fem års periode Norge. Prosjektet heter Nansen-programmet, og skal minnes Fridtjof Nansen og hans arbeid mot sult og nød i Ukraina-området for over 100 år siden.
I salen som lyttet til utenriksministeren, var studenter fra flere land, også russere og ukrainere. Norges arktiske universitet har også mange ansatte fra de to landene. Leder for campus-administrasjonen i Alta Rune Sundelin sier til Klassekampen at mange har det tøft nå, og at institusjonen legger til rette for best mulig tone, informasjon og kontakt mellom alle.
I møte med Anniken Huitfeldt stilte studentene mange spørsmål og luftet meninger.
En student fra Kina startet sitt spørsmål med å rose statsråden for å i hele tatt stille opp, samt for ærlighet. Han spurte så om hvilken plan Norge har for Arktisk råd.
En annen student spurte om delelinjeavtalen i Barentshavet er i fare. Huitfeldt svarte at avtalen ikke kan endres, men hun var ikke overrasket over at noen russere ville tøffe seg verbalt for å tekkes Putin.
En representant fra Alta AUF spurte om Norge kunne gjøre noe for å støtte samene på Kolahalvøya, som ikke har det bra. Huitfeldt sier Norge kan gjøre lite overfor Putin-tro organisasjoner, men støtter samene.
– De som klarer å komme seg til Norge, skal vi ta imot med åpne armer, sa utenriksministeren.
