De nordiske journalistforbundene holder ikke kritikken tilbake når de nå vender ryggen til det internasjonale journalistforbundet (IFJ).

– Vår frustrasjon rundt IFJ har vart i mange år. Sammen med de nordiske og flere europeiske land har vi etterlyst større grad av åpenhet, demokratiske prosesser, representativitet og kjønnsbalanse, sier Dag Idar Tryggestad, leder av Norsk Journalistlag (NJ).

Nå har tålmodigheten tatt slutt. Journalistforbundene i Norge, Danmark, Island og Finland melder seg kollektivt ut av IFJ, mens Sverige vurderer utmelding.

Den langvarige striden toppet seg da det russiske journalistforbundet etablerte seg i fire okkuperte områder i Ukraina.

Flere forbund mente at det russiske forbundet måtte ekskluderes fra IFJ.

– IFJ tok ikke grep. Først nå snakker de om at de må gjennomføre en etterforskning, men det er ikke nødvendig. Vi vet at det russiske forbundet er til stede i okkuperte områder, sier Tryggestad.

Hanne Aho, Tryggestads kollega i det finske journalistforbundet, sier til Reuters at de mener IFJ har bedrevet korrupsjon.

Mangeårig strid

Men konflikten går mye lenger tilbake i tid. I over ti år har Norsk Journalistlag og andre europeiske journalistforbund vært i konflikt med IFJ.

Thomas Spence var leder av Norsk Journalistlag mellom 2013 og 2017. Han forteller at foreningen vurderte å melde seg ut av organisasjonen allerede i 2013. Også den gang var årsaken misnøye med mangelen på demokratiske prosesser i IFJ. Ifølge Spence endret kulturen seg da britiske Jim Boumelha tok over lederskapet i 2007.

– Det ble en tid for kameraderi, manglende innsyn og skvising av personer og land som ikke støttet flertallet rundt Boumelha, sier Spence.

Han forteller at misnøyen toppet seg da Boumelha ble gjenvalgt under kongressen i 2013.

– Da han ble valgt, ble det talt opp fem flere stemmer enn det var stemmeberettigede. For oss var det helt selvsagt at en journalistorganisasjon som jobber for demokrati og åpenhet, ikke kunne godta et slikt valg.

I dag støtter Spence fullt ut Norsk Journalistlags beslutning om melde seg ut av IFJ.

– Vi forsøkte å gi det en ny sjanse for ti år siden, men det har åpenbart ikke fungert. Derfor er det riktig å si fra og prøve å bygge opp et godt alternativ.

Bunnpunkt i Oman

I tillegg til den «passive aksepten» av etableringen av russiske lokalavdelinger i annekterte områder, nådde IFJ et bunnpunkt da de i fjor valgte å legge den internasjonale kongressen i Oman, sier NJ-leder Dag Idar Tryggestad.

Da det norske forbundet valgte å delta, fikk de kritikk av medlemmene sine.

– Hvordan kunne vi forsvare å dra til et land uten særlig grad av presse- og ytringsfrihet? Vi gjorde et siste forsøk på å få på plass grunnleggende demokratiske prosesser i organisasjonen. Det lyktes vi ikke med, forteller fagforeningslederen.

Klassekampen har forsøkt å få en kommentar fra Det internasjonale journalistforbundet. De ønsket ikke å uttale seg før et styremøte som skulle foregå i går ettermiddag.

IFJs generalsekretær Jeremy Dear skriver likevel i en e-post til Reuters at de avviser de «falske, ærekrenkende og skadelige påstandene».

Mister pressekort

Ifølge Reportere uten grenser er Norge, Danmark, Sverige og Finland blant landene i verden som har høyest grad av pressefrihet.

«Vi har etterlyst større grad av åpenhet, demokratiske ­prosesser, representativitet og kjønnsbalanse.»

— Dag Idar Tryggestad, leder i Norsk Journalistlag (NJ)

Samtidig er ytrings- og pressefriheten internasjonalt under press.

– Er dette riktig tidspunkt å melde seg ut, Tryggestad?

– Det har vært en vanskelig avveining. I lang tid har vi følt at vi har gått på akkord med våre egne standpunkter, i håp om å endre organisasjonen. Mitt håp er at disse utmeldelsene vil bidra til at IFJ kommer tilbake i en ny utgave.

Flere norske journalister som reiser utenlands, er avhengig av IFJs internasjonale pressekort. Det vil ikke nordiske journalister lenger ha tilgang på.

– Det er en av tingene vi må få avklart. Om det kan utstedes av noen andre. Men jeg er helt sikker på at vi skal finne en løsning på det, sier Tryggestad.

Økonomisk pressmiddel

Kristin Skare Orgeret er professor i journalistikk ved Oslomet. Hun har ytringsfrihet, medienes samfunnsrolle og maktrelasjoner blant sine interessefelt.

Orgeret beskriver IFJ som en innflytelsesrik organisasjon, med mulighet til å følge opp spørsmål om ytrings- og pressefrihet i store internasjonale samarbeidsorganer som FN, Unesco og Europarådet.

– Derfor er det som skjer nå, fryktelig leit. Samtidig er det over lengre tid blitt meldt om store interne utfordringer og udemokratiske prosesser. Dette er ikke noe de nordiske landene ønsker å være kjent med, sier Orgeret og fortsetter:

– Når man i tillegg valgte å legge den siste felles kongressen til Oman, et land totalt uten presse- og ytringsfrihet, ga nok dette en vond smak i munnen for mange av de nordiske og vestlige medlemslandene.

Orgeret tror utmeldingen kan bli symbolsk viktig. De nordiske forbundene står dessuten for 20 prosent av de totale kontingentinntektene til IFJ.

– Hvordan tror du IFJ vil reagere på utmeldingene?

– Vi får håpe de tar det som en mulighet til å rydde opp internt. De nordiske landene har et sterkt økonomisk pressmiddel, som kanskje vil veie aller tyngst, sier Orgeret.