Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Racerbiler, flymaskiner, samlebånd og «teatrofoner»: Også for 100 år siden følte folk at tida løp fra dem.

Forsøk på å holde fast tida

IdeerHannah Bull Thorvik og Endre Ugelstad Aas31. januar 2023

RAKETTBIL: I 1928 satte Fritz von Opel ny fartsrekord i sin rakettbil «RAK 2» i utkanten av Berlin. De første tiårene av det 20. århundret var preget av like deler angst og fascinasjon for den nye hastigheten i kulturen. Foto: Ullstein Bild / Getty

Et damptog raser av gårde. Klippingen er lynrask: skinner, hjul, strømmaster og trær. På et skilt langs sporet står det: «Berlin: 15 km». Toget passerer industriområder og boligblokker med stillaser. Det ankommer stasjonen. Kameraet glir over hustakene og gatene. Mennesker går med bestemte skritt i retning arbeidet. Storbyen er i ferd med å våkne.

En ny norsk samling av Susan Sontags tekster om film vitner om en essayist i sine glansdager og en modernistisk kinokultur som er forsvunnet.

Filmens kunst

KulturtirsdagKåre Bulie31. januar 2023

KANON: Susan Sontag interesserte seg først og fremst for etterkrigstiårenes «høye», slående mannsdominerte og temmelig alvorlige filmkultur. Foto: Martin Bureau, AFP/NTB

En oktoberdag i 1949 så Susan Sontag (1933–2004) to filmer: tyske Fritz Langs «Den ubeseirede døden» fra 1921 og svenske Alf Sjöbergs «Himlaspelet» fra 1942. Menyen var uvanlig for en sekstenåring, preget av store spørsmål om Gud og død som den var. Den viser dessuten at amerikanerens blikk allerede midt i tenårene var vendt mot den fremmede verdensdelen som i voksenlivet skulle bli avgjørende for henne.

Riksteatrets «Stormfulle høyder» er ikke intens nok.

Tatt av vinden

AnmeldelseJulie Rongved Amundsen31. januar 2023

AVSTAND: Kostymene i «Stormfulle høyder», som det til Heathcliff (Ravdeep Singh Bawja), sender tankene langt vekk fra Nord-England. Foto: Jonathan Vivaas Kise

Stormfulle høyder

Riksteatret

Av: Emily Brontë

Regi: Rebekka Nilsson

Med: Emma Bones, Ravdeep Singh Bajwa, Lars Henrik Aarnes m.fl.

Emily Brontë skrev bare én eneste roman, «Wuthering Heights» (1847) eller «Stormfulle høyder». Boka er ambisiøs og mangefasettert med ulike fortellernivåer og et høyt intensitetsnivå både i språk og handlingsutvikling. Svært grovt fortalt åpner den med at den enslige mannen Lockwood blir leietaker av godset Thrushcross Grange. Under et besøk hos huseieren Heathcliff og hans lite gjestmilde familie på naboeiendommen Wuthering Heights har han et skremmende mareritt knyttet til stedet.