En oktoberdag i 1949 så Susan Sontag (1933–2004) to filmer: tyske Fritz Langs «Den ubeseirede døden» fra 1921 og svenske Alf Sjöbergs «Himlaspelet» fra 1942. Menyen var uvanlig for en sekstenåring, preget av store spørsmål om Gud og død som den var. Den viser dessuten at amerikanerens blikk allerede midt i tenårene var vendt mot den fremmede verdensdelen som i voksenlivet skulle bli avgjørende for henne.
En ny norsk samling av Susan Sontags tekster om film vitner om en essayist i sine glansdager og en modernistisk kinokultur som er forsvunnet.